Bistand på Lokale premisser - Utfordringer i møtet mellom en sherpalandsby og et kapitalistisk samfunnssystem

Sammendrag Denne studien baseres feltarbeidet jeg utføret våren 2012 i Nepal blant sherpaene fra Rolwaling, en høytliggende dal nordøst for Kathmandu, langs grensen til Tibet. Med et fokus på urbaniseringen i Nepal, har økende turisme og lønnet arbeid gitt større innsikt i en enklere hverdag og bedre velstand, som har ført til at flere av sherpaene fra Rolwaling, i dag bor i Kathmandu. Den isolerte Rolwaling-dalen, er i dag truet av avfolkning. Av to hundre beboere i Rolwaling i 1974 er det i dag kun rundt femti igjen som bor i dalen permanent. Derimot bor det over trehundre sherpaer fra Rolwaling i et distrikt i utkanten av Kathmandu kalt Boudha, der de har bosatt seg i samme nabolag de selv omtaler som «Rolwaling Village». Av en av flere utviklingsprosjekter i Nepal (se for eksempel utviklingsfondet) har jeg fokusert på det norske bistandsprosjektet, Rolwaling Foundation, etablert av forfatter og fjellklatrer Jon Gangdal i samarbeid med sherpaene fra Rolwaling. Gangdal som kjenner godt til Rowaling-sherpaene, har grunnlagt stiftelsen med en hensikt i å hindre avfolkning i fjellandsbyen ved å tilrettelegge for institusjoner der et nylig utbygget samfunnshotell er ment skal betale for utgiftene til driften av institusjonene og samtidig etablere arbeidsplasser for de boende i dalen. Med dette mener stiftelsen vil bidra i å redde en av de mest tradisjonelle gjenværende sherpalandsbyen som nesten har stått urørt av turismens pangstart på femti-tallet. I dag har denne utviklingsprosessen skapt konflikter i Rolwaling-dalen da institusjonene siden oppstarten har stått stengt, og det har vakt mistanker rundt stiftelsens intensjoner og eierskap. Jeg har valgt å fokusere på hvordan konflikten oppstår, og har derfor utført feltarbeidet både i Kathmandu og i Rolwaling-dalen. Ved å gå dypere inn på endringer i sherpaenes forståelse av deres etnisitet i møtet med et multikulturelt Kathmandu de ønsker å løsrive seg fra, kan det tenkes at utviklingstiltakene er en ide som har startet i møtet med noe annet. Jeg stiller dermed spørsmål rundt hvem bistanden er rettet mot, sherpaene i Rolwaling eller sherpaene i Kathmandu? I Rolwaling retter jeg fokuset mot sherpaenes ontologiske forståelse av seg selv i verden, ved å gi landskap og hus en større mening. Denne innsikten er nødvendig da buddhismen er sterkt knyttet til sherpaenes hverdag, og deres samfunnsorganisering. Med dette kan jeg identifisere et offentlig- og privat felt, som en av de viktigste faktorene for konflikten rettet mot Rolwaling Foundation. Jeg opplevde at kritikken var kulturelt betinget og gikk ikke overens med stiftelsens fremgangsmåte og den vestlige ideen om en offentlig instans, ikke langt unna det vil kaller for et velferdssamfunn