Samarbeid mellom skole og barnevern

Sammendrag Bakgrunn, formål og problemstilling: Omsorgssvikt og vold i nære relasjoner er samfunnsaktuelle temaer som ofte er i medias søkelys. Skolen står for en relativt lav andel av bekymringsmeldinger barnevernet får inn, og studiens formål var blant annet økt innsikt i mulige barrierer og utfordringer som kan forklare denne tendensen. Formålet var også å få mer kunnskap og innblikk i lærere og rektorers forhold til meldeplikten til barnevernet og ulike aspekter ved dette, som kompetanse, erfaringer, prosedyrer og samarbeidsrutiner. På bakgrunn av dette har jeg utformet følgende problemstilling: "Hvordan vurderer lærere og rektorer sin egen kompetanse og sine erfaringer med omsorgssvikt, meldeplikten til barnevernet og øvrige aspekter ved samarbeidet mellom skole og barnevern?" For å kunne belyse hovedproblemstillingen har jeg utformet to forskningsspørsmål: 1) Hvilke barrierer kan føre til at meldeplikten ikke benyttes ved bekymring om omsorgssvikt? 2) Hva kan gjøres annerledes (både fra skolen og barnevernets side) for at meldeplikten skal benyttes hyppigere ved bekymring om omsorgssvikt? Juridisk bakgrunn og teoretisk rammeverk: er valgt ut etter hva jeg anser som relevant for studiens problemstilling. Dette dreier seg blant annet om begreper og tema som omsorg og ulike typer omsorgssvikt, samt barnevernets formål og oppgaver, der de viktigste prinsippene i barnevernfaglig arbeid vil bli presentert og drøftet. Ulike aspekter ved samarbeidet mellom skole og barnevern vil også bli redegjort for, med vekt på taushetsplikt og meldeplikt til barnevernet. Deretter vil ulike barrierer, forsvarsmekanismer og motstand blant skoleansatte relatert til meldeplikten, samt skolens forebyggende rolle med blant annet foreldresamarbeid og elevsamtaler, bli belyst. Relevant lovverk blir også trukket inn ulike steder i teorikapitlet. Metode: Denne studien er basert på en kvalitativ metode, med et fenomenologisk og hermeneutisk vitenskapsfilosofisk utgangspunkt. Det har blitt gjennomført halv- strukturerte intervjuer for å få tak i informantenes opplevelser, meninger og tanker. Utvalget består av tre rektorer og to lærere fordelt på tre barneskoler i tre ulike kommuner. Resultater: Studiens funn antyder at samarbeidet mellom skole og barnevern er komplekst, og at dette er et område som engasjerer alle informantene. Det er tre hovedkategorier barrierer knyttet til meldeplikten som kommer tydelig frem. Kort oppsummert dreier det seg om utfordringer ved: 1) ulike aspekter ved foreldresamarbeidet, 2) taushetsplikten til hinder for godt samarbeid og gjensidig informasjonsutveksling, samt 3) lovverk og barnevernets prosedyrer, der informantene ønsker mer kunnskap om dette. Når det gjelder hva barnevernet og skolen kan gjøre annerledes for at meldeplikten skal bli benyttet hyppigere, uttaler informantene seg mer om hva barnevernets forbedringspotensialer er enn hva de selv og skolen kan gjøre. Rektorene nevnte imidlertid også noen momenter skolen kan bli bedre på, slik som i større grad å minne personalet på meldeplikten og ulike aspekter ved den. De bør også ha mer fokus på forebyggende tiltak, som elevsamtaler og foreldresamtaler. Dette var noe som ikke eksplisitt ble nevnt av så mange, men en av rektorene fortalte om positive erfaringer med og konsekvenser av et langvarig og bevisst arbeid med å utvikle gode, tillitsfulle relasjoner med alle skolens foreldre. Det er nærliggende å tolke at dette kan forklare at denne skolen klarte å besvare eller gjenopprette et godt foreldresamarbeid etter bekymringsmelding var sent. Dette er noe også andre skoler kan bli inspirert av. For å få til et bedre samarbeid med barnevernet, nevnes også ulike faktorer. For det første påpekes det at skolen med fordel i større grad kan benytte barnevernets generelle veilednings- og informasjonsplikt (Barnevernloven, 1992, § 4-4 ), for eksempel ved å invitere dem til foreldre- og personalmøter. En mulig positiv effekt av dette kan være at barnevernet blir ufarliggjort ovenfor foreldrene, slik at det kan bli lettere for foreldre å samtykke til bekymringsmelding og samarbeid for øvrig. En annen positiv effekt kan være kompetanseheving av skoleansatte, slik som hvordan gjenkjenne tegn på ulike typer omsorgssvikt. En skole hadde god erfaring med å trene på relevante ferdigheter, som å ta opp en bekymring om hjemmeforhold med foreldre på et tidlig stadium samt hva skoleansatte bør gjøre når en er bekymret for dette, og mener dette kan være noe skolen kan forbedre seg på. Forbedringspotensialene til barnevernet oppgis blant annet å være at de kan være mere synlig og tilgjengelig, med en fast kontaktperson til hver skole. Dette mener informantene at vil føre til bedre tillit og samarbeid, noe som igjen vil kunne føre til at det blir enda lavere terskel for å melde barnevernet. Videre ønsker informantene råd om konkrete tiltak som de kan benytte i skolehverdagen for bedre å følge opp aktuelle barn. I denne og andre sammenhenger etterlyser de mer kunnskap om ulike aspekter ved barnevernets prosedyrer og mer informasjon om det de kan få informasjon om vedrørende enkeltbarn, slik at det blir mer tillit til og gjensidig kommunikasjon med barnevernet. Resultatene antyder videre en opplevelse av mangelfull kompetanse hos informantene, primært når det gjelder å gjenkjenne tegn på omsorgssvikt, noe de uttrykte burde få bedre plass i lærerutdanningen