Omsorgssvikt og atferdsproblemer: Effekter av selvregulering, foreldrenes tilknytningsstil og type omsorgssvikt

Denne studien er en del av forskningsprosjektet Plasseringsstudien på Enheten for Kognitiv Utviklingspsykologi. Barn utsatt for omsorgssvikt står i økt fare for å utvikle problemer på en rekke områder. Denne studien har sett på noen av faktorene som virker inn i forholdet mellom omsorgssvikt og atferdsproblemer. Datamaterialet omfatter 37 barn (alder 3-12 år) som har blitt flyttet ut av hjemmet i regi av barnevernet grunnet påstander om omsorgssvikt. Primær omsorgsgiver (per tre måneder etter plasseringen) ble bedt om å fylle ut rapporteringsskjema for atferdsproblemer og traumesymptomer for barnet, og saksdokumenter fra barnevernet ble gjennomgått. Biologiske foreldre fylte ut et selvrapporteringsskjema for tilknytningsstil i romantiske relasjoner. Blant de omsorgsviktede barna skåret 21,6 % over klinisk nivå på eksternaliserende atferdsproblemer, og hele 45,9 % for internaliserende atferdsproblemer. Lavest skårer for internaliserende atferdsproblemer ble funnet blant barna utsatt for vanskjøtsel, mens man fant høyest skårer for eksternaliserende atferdsproblemer blant gruppen med fysisk mishandlede. Tendensen var tydelig, selv om gruppene ikke skilte seg signifikant fra hverandre. Barna som var utsatt for flere enn én type omsorgssvikt hadde høyere skårer både for internaliserende og eksternaliserende atferdsproblemer sammenlignet med de som var utsatt for en enkelt type omsorgssvikt, selv om heller ikke disse resultatene var statistisk signifikante. Dysfunksjonell emosjonsregulering var positivt assosiert særlig med eksternaliserende atferdsproblemer. Oppmerksomhetsproblemer var positivt assosiert med eksternaliserende og særlig internaliserende atferdsproblemer. En trygg tilknytningsstil hos biologiske foreldre var forbundet med mindre atferdsproblemer, og modererte effekten av selvreguleringsmålene på atferdsproblemer. Avslutningsvis diskuteres studiens bidrag til forskning og praksis