Metafysikkens (evige) gjenkomst? : G. Steiner og K.E. Løgstrup - fenomenologisk-ontologiske analyser av væren som skapelse; kunst og etikk; språk og tale

Denne oppgavens hovedtema tar opp det klassiske metafysiske problemet: Eksisterer Gud, og hvordan kan vi i så fall erkjenne Guds eksistens? De ontologiske gudsbevisene har en lang tradisjon, men ble med fremveksten av den moderne vitenskap på 1700- og 1800-tallet, med Immanuel Kant i spissen, erklært død. Men det har vært flere motbevegelser mot denne erklæringen som ikke uten tilfeldighet sammenfalt med Nietzsches deklamering av Guds død. Jeg har valg to representanter fra det 20. og 21. århundre som mot alle odds, vil gjenopplive de metafysiske problemstillinger i en tid hvor slikt blir sett på som selvbedrag. Disse to er den avdøde danske teologen K.E. Løgstrup og den høyst levende litteraturprofessoren George Steiner. Begge tar utgangspunkt i den fenomenologiske og ontologiske filosofien, sterkt influert av Heidegger. Løgstrup pretenderer å ville fornye metafysikken ved hjelp av fenomenologiske analyser, og kaller sin metafysikk for deskriptiv metafysikk eller fenomenologisk religionsfilosofi. Steiner har ikke noen vyer om å ville fornye, og befinner seg godt plantet i den tradisjonelle metafysikken, men tilfører nye vinklinger ved også å grunne sine analyser i fenomenologien. Med en slik bred tematikk som utgangspunkt valgte jeg å fokusere på begges fenomenologiske analyser av skapelsestanken. Jeg ville se på hvordan en forståelse av universet som skapt, reflekteres i særdeleshet, i deres kunst- og etikksyn, og til slutt i språkfilosofien. Til slutt kom jeg inn på Steiners og Løgstrups ulike former for gudsbevis, hvorfor de nødvendigvis trekker en slik metafysisk, guddommelig slutning, og forholdet mellom filosofi og teologi