Gjenfortelling som redskap i kartleggingen av førskolebarns språkferdigheter : en undersøkelse av fireåringers prestasjoner på den narrative testen Bus Story, med særlig henblikk på sammenhenger med ordforråd og grammatiske ferdigheter

Oppgaven er skrevet i tilknytning til det longitudinelle forskningsprosjektet Child Language and Learning ved Institutt for Spesialpedagogikk (ISP), Universitetet i Oslo. Prosjektets formål er å frambringe kunnskap om barns språkutvikling. Ved hjelp av et omfattende testbatteri innhentes informasjon om en rekke språklig-kognitive ferdigheter hos et representativt utvalg norske barn mellom fire og åtte år. Studenter ved ISP har deltatt i testingen, og fått anledning til å bruke innsamlede data i egne masteroppgaver. Den narrative testen Bus Story inngikk i testbatteriet som ble brukt da barna var fire. Barna skal i denne testen gjenfortelle en kort historie, med støtte i en bildeserie som viser historiens handling. Det beregnes to skårer, en for hvor godt barna gjengir historiens innhold, og en for lengden i setningene de bruker. Denne masteroppgaven tar opp spørsmålet om hvordan disse skårene kan tolkes. Hva slags informasjon ligger i skårene, hvilke slutninger gir de grunnlag for å trekke med hensyn til barnas språkferdigheter? Dermed berøres spørsmålet om hvordan denne testen kan brukes i en kartlegging av fireåringers språk. To problemstillinger er formulert. Den første gjelder hvorvidt skårer på Bus Story kan antas å være en god indikator på språklige ferdigheter hos fireåringer, den andre gjelder i hvilken grad skårene kan antas å predikere fireåringers språkutvikling. Metode: Oppgaven har et kvantitativt, ikke-eksperimentelt design. Problem-stillingens to spørsmål søkes besvart gjennom en undersøkelse av empiriske sammenhenger mellom barnas prestasjoner på Bus Story, og deres prestasjoner på tester som kartlegger ordforråd og grammatiske ferdigheter, både samtidig og ett år senere. Det legges til grunn at sammenhengene bør være av en viss styrke for at Bus Story skal kunne sies å indikere språkferdigheter og predikere språkutvikling på en god måte. For å måle ordforråd og grammatiske ferdigheter er anerkjente og relevante tester benyttet. Sammenhengen mellom Bus Story-resultater og generelt evnenivå samt umiddelbar hukommelse for talt språk er også undersøkt, da også dette har betydning for hvordan testresultatene kan tolkes. Hovedresultater: De empiriske undersøkelsene viser svake sammenhenger mellom fireåringenes resultater på Bus Story og deres ordforråd og grammatiske ferdigheter. Den sterkeste korrelasjonen finner vi mellom informasjonsskåren på Bus Story og Bildebenevning, testen for ekspressivt ordforråd, hvor r=.374, p<.01. Regresjonsanalyser viser at Bildebenevning forklarer 14% av variansen i barnas prestasjoner på Bus Story når den innføres først i analysen. De øvrige språktestene bidrar da ikke med ytterligere forklart varians. Det gjenstår med andre ord 86 % uforklart varians når språktestene har forklart det de kan. Også sammenhengene mellom Bus Story og testene for generelt evnenivå og hukommelse for talt språk, hhv. Terningmønster og Setningsminne, er svake, med korrelasjonskoeffisienter (r) på henholdsvis .178, p<.05 og .297, p<.01. Når disse testene innføres i en regresjonsanalyse etter Bildebenevning, forklares kun ytterligere 3.7% varians. Det er likeledes svake sammenhenger mellom fireåringenes prestasjoner på Bus Story, og deres resultater på tester for ordforråd og grammatikk ett år senere