Mammons agenter og Guds menighet. En økonomisk analyse av norsk kirkeliv

Da jeg begynte å interessere meg for religionsøkonomi, ble jeg møtt av undring, både fra økonomer og teologer. Kumar (2008) begynner sitt essay om religionsøkonomi med overskriften “Mammons agenter i gudenes tempel”, og slik har jeg kanskje og følt det av og til. Forbindelsen mellom læren om Gud og homo economicus er ikke klar, men for meg har det vært klart at økonomifaget også er egnet til å analysere og forstå religion. Prinsippet om konsumentsuverenitet tvinger forskeren til å ta religion og de preferansene som religiøse mennesker har på alvor. Økonomen Adam Smith skilte seg her vesentlig fra filosofen David Hume. Hume gjorde normative vurderinger om religion og, som Marx, fordømte religion som overtro, mens Smith heller prøvde å beskrive religion som fenomen (Ekelund et al., 2006, 4). Det er dette perspektivet som ligger til grunn for økonomers studie av religion. Det er interessant å se på hvordan institusjoner som Den Norske Kirke (DNK) endrer seg når samfunnet blir mer pluralistisk. Det er viktig å forstå hvordan institusjoner påvirkes av et samfunn går fra å være homogent til stadig mer heterogent, slik som Norge gjør. Derfor er analysen av hvordan DNK endrer seg i møte med et mer mangfoldig samfunn spennende. Det har de senere år vært en økende interesse blant økonomer for å anvende økonomisk analyse på religion. Likevel, økonomer interesserte seg allerede 1800-tallet for sosiale fenomener, inkludert religion (Kumar, 2008). Religion har mange funksjoner og roller og er derfor også åpen for mange forskjellige tolkninger og forståelser. Dette er kanskje noe av grunnen til at økonomer så lenge styrte unna religion som forskningsfelt. Men a priori er det ingen grunn til at økonomisk analyse ikke skal kunne anvendes på religion (Kumar, 2008). Fra midten av 1980-tallet kom det stadig flere arbeider der økonomer diskuterte religion, men også i andre fagfelt som sosiologi begynte forskere å anvende rasjonell-aktør modeller på religiøse spørsmål. I 1998 publiserte Iannaccone den første oversiktsartikkelen innen religionsøkonomi og etablerte dermed det som en subdisiplin av økonomifaget. For økonomifaget er studiet av religion interessant fordi det gir informasjon om oppførsel utenfor markedet (Iannaccone, 1998). Økonomiske modeller kan brukes til å diskutere tro, normer og verdier, og hvordan disse påvirker økonomiske utfall for både individer og samfunn. Siden det ikke eksisterer et marked for religion i ordets rette forstand, vil økonomi bare tilby metaforer for å forstå religion (Kumar, 2008, 59). Metaforen disiplinerer leseren og forskeren og skaper et inntrykk av realisme som gjør bruk av enkle partielle modeller akseptable (Gomez og Moore, 2006, 210). Slik kan økonomifaget gjennom metaforer og språk øke forståelsen av religion som fenomen. I denne oppgaven er innsikten at institusjonelle rammeforhold påvirker hva menigheter forkynner. Dette kan være et kontroversielt synspunkt, men det er klart at kirker tilpasser endrede rammeforhold og konkurransesituasjoner for å tiltrekke seg flere medlemmer. Tilfellet som er analysert er hvordan DNKs endrede konkurransesituasjon har endret kirkens forkynnelse, men flere steder i oppgaven vil leseren se hvordan eksterne forhold endrer kirkens forkynnelse.5 Denne analysen er basert på Barros og Garoupa (2002) (BG) sin analyse av kirker. Den grunnleggende antagelsen i modellen er at religiøse preferanser kan representeres i en dimensjon, som BG definerer som religiøs strenghet. Hvor strengt et kirkesamfunn er, er en bra dimensjon fordi den har en sterk intuitiv forklaringskraft, på samme måten som høyre-venstre aksen innen statsvitenskapen (Barros og Garoupa, 2002). Hovedpoenget er at en monopolkirke som DNK vil tilpasse seg konkurransen den møter i kirkemarkedet for å maksimere størrelsen på kirken. Dette betyr at i markeder med mest eller bare konkurranse fra ikke-religiøse organisasjoner vil DNK bli mykere, se figur 1. I markeder med sterkere konkurranse fra sekter vil DNK blir mer streng. Jeg mener at dette kan være noe av forklaringen på at DNK er mer konservativ i verdispørsmål i “bibelbeltet” enn ellers i landet, se figur 2. Jeg utforsker også hva det er kirkegjengere etterspørr av en menighet. Gjennom et nærstudium av Storsalen menighet i Oslo viser jeg at økonomisk teori kan gi gode forklaringer på hvordan menigheten er organisert. Dette er en tankegang som nok er fremmed for mange kirkeledere, men jeg håper at min oppgave kan overbevise og motivere til at flere kirkeledere tenker mer strukturert om menighetsledelse. 5 Se underkapittel 5.2, 5.5. og 5.6