Matematikklæreren og gråsoneeleven : Hvordan kan læreren styrke eleven i læringsarbeidet for å forebygge vansker med matematikk?

Tema og problemstilling: Matematikklæreren i møte med den svakt presterende eleven. Hvordan kan læreren i ordinær undervisning på ungdomstrinnet styrke eleven i læringsarbeidet for å forebygge vansker med matematikk? Oppgaven ser nærmere på hvordan matematikklæreren i kraft av sin personlige kompetanse kan utgjøre en støttefunksjon slik at den svakt presterende eleven ønsker å forbli i læringssituasjonen og får tro på egen mestring av læringsmålene i faget. En matematikklærers personlige kompetanse har jeg definert som evnen til å komme bak fasaden til elevens holdninger, læringsforutsetninger og læringsprosess i matematikk og samtidig klare å skape en positiv relasjon til elevene som styrker dem i læringsarbeidet. Dette henger sammen med lærerens syn på eleven og evne til å samarbeide med elever slik at det skapes motivasjon og forventning om faglig læring. Jeg ser dette arbeidet i et forebyggingsperspektiv. Jeg drøfter relevant teori for å vise at læreren kan påvirke de psykologiske og pedagogiske årsaksfaktorene til at elever utvikler vansker med matematikk. Studien handler samtidig om hvordan læreren i den ordinære opplæringen kan hindre at gråsoneelever utvikler et behov for spesialundervisning. Begrepet gråsoneelev er hentet fra Markussen, Strømstad, Carlsten, Hausstätter og Nordahl (2007) som snakker om at det eksisterer en gråsone mellom de elevene som mottar spesialundervisning etter enkeltvedtak og de som har ordinær, tilpasset opplæring. Gråsoneelevene får karakteren 1 eller 2 i matematikk (ibid.). Formål: Formålet med studien er å utvikle egen forståelse og kompetanse i forhold til mitt arbeid som matematikklærer og veileder for andre lærere på ungdomstrinnet. Samtidig har jeg et mål om å utvide eksisterende kunnskap om tema og undersøke nye dimensjoner ved allerede kjente fenomen slik at studien skal oppleves nyttig for andre. Metode: Som forskningstilnærming til prosjektet mitt har jeg valgt kvalitativt forsknings-intervju. Studiens problemstilling indikerer at det er en sammenheng mellom styrking av eleven i læringsarbeidet og forebygging av vansker med matematikk. Den søker å beskrive denne sammenhengen på best mulig måte gjennom historier, synspunkter og erfaringer fra pedagogisk praksis. Hovedperspektivet er samarbeidet mellom matematikklæreren og den svakt presterende eleven i læringsarbeidet. Utvalget består av fire informanter som jobber som matematikklærere på ungdomstrinnet i ordinære klasser. Lærerne som ble valgt er spesielt opptatt av å få gråsoneelevene til å mestre faget. Jeg benyttet et semistrukturert intervju hvor spørsmålene handler om bestemte temaer som var valgt på forhånd, knyttet opp til problemstillingen. Prinsippene om den hermeneutiske spiral er benyttet i den analytiske tilnærmingen i dette prosjektet. Jeg bruker eksisterende teori som middel for å sette informantenes utsagn inn i en sammenheng og forståelsesramme. Samtidig har jeg egne erfaringer fra forskningsfeltet som kan prege tolkningene i analysen. Resultater: Resultatene av intervjuundersøkelsen utgjør ulike forståelsesmodeller som søker å gi svar på problemstillingen. Erfaringene som er beskrevet er ikke generaliserbare, men gjelder de fire informantene som er intervjuet. Tre fenomener utkrystalliserte seg som hovedfunn i datamaterialet når lærerne forteller om hvordan de styrker gråsoneelevene i læringsarbeidet: 1. De søker å etablere og opprettholde en positiv relasjon til eleven og har ulike innfallsvinkler til dette, enten samtaler med elever om interessefelt/andre utenom-faglige emner eller med utgangspunkt i faglige problemstillinger. Det følelsesmessige aspektet ved ikke å mestre matematikk gjør at læreren trenger å ha et forhold til gråsoneelevene for å klare å hjelpe dem til å overvinne følelsen av «å være dum». 2. De innehar en forståelse for matematikkfagets egenart som brukes i veiledning av eleven. Det synes vanskeligere for gråsoneelevene å ta igjen tapt kunnskap i matematikk enn i andre fag. Elevene trenger en lærer som kan veilede dem ved å vise byggesteinene i faget og som motiverer dem underveis i læringsprosessen ved å legge til rette for faglige mestringsopplevelser. 3. De er tydelige i formidlingen av positive forventninger om læringsutvikling og viser eleven konkrete mestringsområder underveis. De søker med dette å involvere eleven i egen læringsprosess. De uttrykker derimot at det er på dette punktet at de møter størst utfordringer som handler om at elevene har så liten tro på at de kan få til matematikkoppgaver. De beskriver tilnærmingsmåter for å øke elevens tro på egen mestring slik at det kan hentes frem ressurser i eleven selv. Videre forskning: En undersøkelse som ser nærmere på utviklingen av lærerens personlige kompetanse som del av skolens utviklingsarbeid, kunne vært interessant å gå inn på. Informantenes uttalelser om manglende henvisningspraksis på ungdomstrinnet når det gjelder matematikkvansker og hjelp fra PPT, åpner også opp for nye problemstillinger