Et lys i mørket : En kvalitativ studie av foreldres mestringsopplevelse etter å ha fått et barn med diagnosen Autismespekterforstyrrelse

Tittel: «Et lys i mørket»- en kvalitativ studie av foreldres mestringsopplevelse etter å ha fått et barn med diagnosen autismespekterforstyrrelse Bakgrunn: Tidligere forsking kan tyde på at foreldre til utviklingshemmede barn er mer utsatt for stress og psykiske lidelser (Olsson & Hwang 2004; Sommerschild 1998). Hektiske hverdager der foreldrene stadig møter nye utfordringer, kan oppleves som vanskelig og dermed bli en risiko for mange. På tross av dette, er det ifølge min erfaring, mange av disse foreldrene som har mestret å få til en godt fungerende hverdag. Videre mener jeg at en positiv holdning og et optimistisk, men realistisk fokus er viktig. Dette ble bekreftet av informantene, og det var flere som følte at de hadde savnet et optimistisk fokus, både blant fagpersonell og andre utenforstående. Formål: Min problemstilling er: Hva anser foreldrene som mest gjeldende i forhold til deres mestringsopplevelse etter å ha fått et barn med diagnosen autismespekterforstyrrelse? Formålet med denne oppgaven er å få en dypere innsikt og forståelse for hvordan det kan oppleves å være forelder til et autistisk barn. Gjennom denne undersøkelsen ønsker jeg å få økt kunnskap om hva som kan virke styrkende og bidra til mestring for foreldre til barn med denne diagnosen. Metode: For best å kunne svare på min problemstilling, har jeg valgt å benytte meg av kvalitativ forskningsmetode med semistrukturert intervju som metode for innsamling av data. Jeg intervjuet derfor fire foreldre fra Østlandsområdet som alle hadde barn med diagnose innenfor autistmespekteret. Utgangspunktet for analysen har vært det transkriberte materialet som kom fra intervjuene. Videre valgte jeg å analysere disse med utgangspunkt i «Grounded Theory», der jeg forsøkte å være så nøytral som mulig i min tolkning. Intervjuene ble kategorisert og knyttet opp mot relevant teori, der dette var mulig. V Hovedfunn: Et av de viktigste hovedfunnene var at foreldrenes opplevelse av mestring var avhengig av hvordan de definerte mestringsbegrepet. Samtlige av foreldrene hadde ulike definisjoner på mestring, men alle kunne fortelle at de følte mestring, eller hadde følt mestring tidligere. For mange av informantene var deres opplevelse av mestring i stor grad avhengig av barnets mestring eller form. Hadde barnet en dårlig eller vanskelig periode, fikk dette betydning for foreldrenes opplevelse av mestring. En av faktorene som viste seg å ha betydning for foreldrenes mestring, var den nærmeste familien. Å ha gode rutiner, et godt samarbeid og god ansvarsfordeling viste seg å være essensielt i forhold til hvor godt familien fungerte i hverdagen. Å ha støtte fra partneren eller en annen kompetent annen viste seg også å være spesielt viktig i forhold til foreldrenes trivsel og kapasitet til å mestre utfordringer. For mange av informantene var synet på barnet og barnets diagnose et viktig moment i forhold til mestring. Flere av foreldrene kunne trekke frem at det å forstå diagnosen og hva denne går ut på, var viktig i forhold til å kunne tilpasse seg situasjonen og justere forventningene til fremtiden. Min oppfatning var at alle informantene i mer eller mindre grad hadde klart dette; å akseptere og tilpasse seg diagnosen til barnet. Betydningen av et nettverk var også et hovedfunn i denne oppgaven. I forbindelse med nettverk, var det spesielt foreldreforeninger eller interessegrupper som stod frem som spesielt betydningsfulle i forhold til foreldrenes mestring. Å møte andre i samme situasjon var en styrkende faktor. Gjennom disse foreningene fikk de støtte fra andre, og de kunne dele gleder og sorger, samt at de fikk mulighet til å kunne gi det samme tilbake. Konklusjon: Å mestre er et relativt og subjektivt fenomen. Denne oppgaven er basert på fortellingene og erfaringene til fire ulike foreldre, og viser hva som har bidratt til deres mestring. Likevel kan det tenkes at mange av disse erfaringene og hva som fungerer godt, kan hjelpe og gjelde for andre i samme situasjon. Alternativt kan det også inspirere til videre forskning på feltet