Skolevegring : Virkningsfulle tiltak i arbeid med skolevegrere

Problemområde og problemstilling Den foreliggende teksten omhandler temaet ungdom med angstbastert skolevegring, og tar sikte på å finne virkningsfulle tiltak i den forbindelse. Oppgaven består av både en teoretisk og en empirisk del. I den teoretiske delen av oppgaven tar vi for oss teori, samt allerede foreliggende empiri på området. Temaet skolevegring er relativt lite belyst, til tross for at vi ser et stort behov for kunnskap om fenomenet generelt, og behandling/tiltak generelt. Vi ønsket derfor å finne ut hvordan man jobber med ungdom som sliter med angstbasert skolevegring, samt hva som kan være direkte virkningsfulle tiltak i den forbindelse. Vi har valgt å ta utgangspunkt i et pågående skolevegringstiltak tilknyttet en spesialskole. For å belyse problemområdet og hvilke sammensatte utfordringer man står overfor har vi valgt å ta for oss teori om: skolevegring, angst, tradisjonell behandling, kognitiv atferdsterapi, mestring og selvoppfattelse, pedagogiske tiltak og familieterapi. Metode/Data Utgangspunktet for vår empiriske undersøkelse er Sogn spesialskole i Oslo kommune tilknyttet Nordstrand poliklinikk. Våre informanter er fire ansatte på denne behandlingsskolen/poliklinikk, som har lang fartstid innen arbeid med psykisk syke barn og ungdom, samt flere års erfaring fra arbeid med ungdom med skolevegring. Vi ønsket nettopp å benytte oss av deres brede erfaringsgrunnlag tilegnet over mange år, forskjellige behandlingstilfeller og deres ulike innfallsvinkler til problemet med tanke på informantenes ulike bakgrunn og utdannelse. Vårt formål var å få tilgang til de ansattes erfaringer og jobbhverdag i det pågående tiltaket, og vite hva de anså som effektive og virkningsfulle tiltak i sitt arbeid. Denne informasjonen ønsket vi å knytte opp mot foreliggende tidligere undersøkelser og teori på området, og finne likheter og eventuelle forskjeller. I analyse og diskusjon av funn har vi tatt utgangspunkt i vårt empiriske datamaterialet, tolket dette og knyttet det opp mot relevant teoretisk litteratur i samsvar med Kvales(2006), tre analytiske tolkningskontekster: selvforståelse, kritisk forståelse basert på sunn fornuft, og teoretisk forståelse. Sentrale litteraturkilder i dette arbeidet har vært Inguls (2005) artikkel om skolevegring, Kearney og Albanos (2000) kognitive atferdsterapeutiske behandlingsmodell, Gjærum mf. (1998) sin bok om mestring og selvoppfattelse, Nichols og Schwartz (2005) bok om familieterapi, samt Koritzinskys (2007) artikkel om pedagogikkens rolle innenfor behandling av skolevegrere. Hovedfunn Den første delen av prosessen på Sogn spesialskole består av arbeidet med sammensetningen av elevgruppen de skal jobbe med. De har av erfaring sett at det er lettere å få resultater dersom gruppen i seg selv er mest mulig homogen. Det vil si at ungdommene som tas inn i prosjektet har i hovedsak en angstbasert vegringsproblematikk. Dette er derfor det første viktige tiltaket i arbeidet med skolevegrere. Det videre arbeidet består i en grundig kartlegging av eleven, samt familien, og miljøet rundt eleven. Dette arbeidet legger grunnlaget for den videre prosessen. Videre er et viktig tiltak å skape trygghet i, og rundt eleven. Dette gjøres gjennom det daglige arbeidet gjennom faste rammer og rutiner i skolehverdagen. Dette skaper forutsigbarhet, som igjen medfører trygghet for usikre elever. Dagene og skoletimene er kortere, og kravene til prestasjoner senkes betraktelig. I tillegg ser de på Sogn at mindre elevgrupper, stabile og synlige voksne i skolehverdagen bidrar til å skape en trygg hverdag for denne gruppen ungdommer. Ved å få innsikt i sin egen vegring gjennom terapi, erfaringer i skolehverdagen samt miljømessig trening, blir det lettere å mestre sin egen vegring og angst. Dette spiller inn på elevenes utvikling og mestring av egen livssituasjon. Gjennom alle faser i behandlingen, både sosialt, faglig og terapeutisk skjer tilnærmingen til angstfremkallende situasjoner gradvis. Videre er en av arbeidsmetodene, og dermed et av de viktige tiltakene aktiv skoledeltakelse. Elevene hentes eller fraktes til skolen da det essensielle for behandlingen er at de befinner seg på skolen. Et annet vesentlig tiltak er at fra begynnelsen av er å hjelpe elevene til å danne et reelt selvbilde, og videre arbeide med å styrke dette gjennom gode mestringsopplevelser for å bygge opp personlige, sosiale og faglige ferdigheter. Noe av det vi anser som har stor innvirkning på behandlingen et det tette samarbeidet mellom de ulike fagpersonene som jobber rundt eleven. Dette medfører at alle parter til enhver tid har oversikt over- og er oppdatert på elevens utvikling på de ulike områdene. Pedagogiske tiltak som har vist seg virkningsfulle er tydelighet, struktur, rutiner og forutsigbarhet. Undervisningen tilrettelegges for den enkelte elev etter hvor eleven faglig befinner seg. Foreldrenes involvering i ungdommens situasjon og behandling, samt deres samarbeid med de involverte partene i skolevegringsprosjektet er helt avgjørende for behandlingens utfall, og kan derfor anses som et av de viktigste tiltakene de jobber med på Sogn. Det virker ikke som om de ved Sogn spesialskole benytter seg av en bestemt terapeutisk retning, eller at de følger bestemte manualer slavisk. Opplegget er pedagogisk skreddersydd for den enkelte ut i fra individuelle behov