Egenmåling av antikoagulasjonsbehandling i allmennpraksis : Hvordan øke andelen av pasienter som holder seg innenfor sin anbefalte INR-verdi

1. Sammendrag 1.1 Bakgrunn og kunnskapsgrunnlag Antikoagulasjonsbehandling med warfarin, er livsviktig behandling for svært mange pasienter, men warfarin er også det medikamentet som gir flest dødelige komplikasjoner. Doseringen styres etter nivået av INR (International Normalized Ratio) i blod, og det er et forholdsvis smalt terapeutisk vindu. De senere årene er egenmåling av INR-verdier blitt tatt i bruk i en rekke land i Europa. Det er antatt at over halvparten av de som bruker warfarin kan måle INR-verdier selv, da det er samme prinsipp som for diabetespasienter med måling av blodsukker ved bruk av fingerpunksjon. Kliniske studier med egenmåling av INR-nivå har vist lavere mortalitet, færre blødninger, færre blodpropper og godt samsvar mellom egenmåling og kontrollmåling ved laboratorier. Målingene kan gjøres hyppigere. Pasientene får bedret livskvalitet og økt kunnskap, mestring og uavhengighet. Opplegget kan også være samfunnsøkonomisk gunstig. Mye tyder på at en refusjonsordning for egenmåling av INR-verdi er på trappene, og da burde legene kunne ta ansvar for opplæring av pasienter som ønsker det. 1.2 Begrunnet tiltak, metode og organisering Med bakgrunn i dette har vi foreslått å lage et opplæringsprogram som kan brukes ovenfor pasienter som ønsker å drive egenmåling av INR-verdi ved allmennlegekontoret de hører til. Målet med tiltaket blir å øke andelen av pasienter som ligger innenfor anbefalt INR-verdi og dermed redusere andel komplikasjoner ved å foreta hyppigere målinger av INR. Videre å kunne gi økt frihet og livskvalitet hos den enkelte pasient. Indikator vil være andel av pasienter som ligger innefor sin anbefalte INR verdi før og etter igangsetting av egenmåling av INR 1.3 Resultat, vurdering Flere studier konkluderer med at den største risikofaktor for tromboemboliske hendelser og blødningskomplikasjoner er å ligge utenfor anbefalt INR-verdi, og at egenmåling av INR kan bedre kontroll for utvalgte grupper av pasienter på antikoagulasjonsbehandling. Man kunne diskutere flere ulemper ved å innføre egenmåling av INR-verdi for pasienter. Legen kan oppleve å få mindre kontroll med pasienten, tapte inntekter som følge av mindre kontroller ved legekontoret, og pasienten kan føle det blir for mye ansvar på en selv. Det er imidlertid viktig å understreke at dette vil være et tilbud til de pasientene som ønsker det og til de egnet for å drive egenmåling av INR