Hvordan samsvarer AMIS-notatet på AMK med ambulansejournalen i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus? : En retrospektiv studie av arkiverte akutt – og hasteoppdrags journaler i ambulansetjenesten i Oslo og Akershus fra februar, mars og april 2009.

Ved behov for akutt helsehjelp kontaktes 113-sentralen (AMK) som sender ut og koordinerer ambulansene. AMK mottar enorme mengder henvendelser og må derfor prioritere hvilke oppdrag som krever ambulanse. Noen ganger viser det seg at situasjonen som ambulansepersonellet møter er en annen enn det innringer-meldingen skulle tilsi. I denne studien ønsket vi å undersøke hvor godt innringer-meldingen samsvarer med den faktiske situasjonen. Vi har også sett på kvaliteten og innholdet av et utvalg ambulansejournaler, da med spesielt fokus på dokumentasjon av vitalparametere hos pasienten. Vi har gjort en systematisk gjennomgang av alle ambulanseoppdrag med hastegrad “akutt” eller “haster”, for 7 tilfeldige døgn i februar, mars og april 2009. AMK-sentralens logg (AMIS) ble sammenlignet med ambulansejournalen i alle de utvalgte oppdragene. Våre resultater viser at i 64 % av tilfellene samsvarer både hovedproblemet og alvorlighetsgraden svært godt. I 32 % av tilfellene samsvarte hovedproblemet, men ikke alvorlighetsgraden. I kun 2 % av tilfellene samsvarer verken hoveproblem eller alvorlighetsgrad. I 1 % av tilfellene samsvarer alvorlighetsgraden, men ikke hovedproblemet. Vi undersøkte hvor ofte pasientens respirasjonsfrekvens (RF) ble dokumentert i journalen. I vårt materiale ble det funnet at eksakt verdi var registrert i 36 % av journalene. I 25 % av journalene var det ikke registrert noen verdi i det hele tatt, mens det i 39 % av journalene var notert “u.a.” (uten anmerkning). I oppdrag der pustevansker var hovedproblemet, ble eksakt respirasjonsfrekvens dokumentert i 53 % av tilfellene. På bakgrunn av våre data synes vi at graden av samsvar er overraskende god. Alvorlighetsgraden er ofte lavere enn forventet, men en overtriagering er nødvendig for fange opp mange av de dårlige pasientene. På samme måte som at ambulansepersonellet kunne hatt nytte av å få tilbakemelding fra sykehuset om pasientens tilstand, kunne det også vært nyttig for AMK-personellet å få tilbakemelding etter endt oppdrag. Det er også rom for forbedringer når det gjelder dokumentasjon av pasientens vitale parametere. I forskningsøyemed og til gjennomgang av statistikk i hensikt å forbedre kvaliteten på framtidig arbeid, ville det vært gunstig med innføring av EPJ (Elektronisk Pasient Journal)