Synkende obduksjonsrate : KLoK-oppgave

Obduksjoner utføres ved sykehus av flere årsaker. Obduksjon er gullstandard for postmortal diagnostisering og således en kvalitetsindikator for sykehusets arbeid. I tillegg er det en obligat del av patologispesialiseringen, samt viktig for forskning og statistikk. Obduksjonsraten har likevel gått ned i den vestlige verden de siste tiårene. I Norge har den nye loven om obduksjon fra 2004, med krav om innhenting av samtykke fra pårørende, antagelig forsterket denne effekten. Vi har i arbeidet vårt valgt å se på forholdene ved Ullevål universitetssykehus og hva som kan gjøres for å øke obduksjonsraten. Etter systematisk gjennomgang av litteraturen, har vi kommet frem til et pakketiltak bestående av et informasjonsmøte for klinikerne, et skjema som skal fylles ut samtidig med dødsattesten (der en bekrefter at en har spurt om samtykke til å utføre obduksjon), samt å innføre som rutine at alle dødsfall blir tatt opp på morgenmøtet, hvor det vurderes om obduksjon bør rekvireres hvis dette ikke er gjort. Dette tiltaket krever små ressurser (internundervisningsmøte, trykking av skjema med gjennomslag samt endring av rutine ved morgenmøte). Prospektive studier har vist nytte av tiltakene, men at de krever oppfølging og vedlikehold. Vi foreslår at patologisk anatomisk avdeling blir ansvarlig for å holde internundervisning, for utarbeidelse og bekostning av skjema og ukentlig tilbakemelding til de kliniske avdelinger. I tillegg må det settes ned en prosjektgruppe sammensatt av representanter for patologisk anatomisk avdeling og de kliniske avdelingene, som vurderer effekten av tiltakene samt har ansvar for kontinuerlig prosessforbedring. Tiltakene bør være permanente