Forekomst av spiseproblemer og ernæringsstatus hos premature barn : En oppfølging ved 20-måneders alder

Sammendrag Bakgrunn: I Norge fødes det årlig rundt 900 barn med svært lav fødselsvekt (< 1500 g). Stadig flere ekstremt premature barn overlever, og i dag kan man redde nyfødte helt ned i 24. svangerskapsuke. Som en konsekvens av den økte overlevelsen fødes det i dag flere barn med komplikasjoner, og det har oppstått en rekke utfordringer knyttet til ernæring av disse små barna. Erfaringsmessig opplever mange av disse problemer knyttet til spisingen/måltidet. Formål: Hovedformålet med studien har vært å beskrive forekomsten av spiseproblemer og inntaket av næringsstoffer hos en gruppe svært premature barn (fødselsvekt < 1500 gram) ved 20-måneders alder. Jeg ønsket også å undersøke andelen underernærte (definert som < 10 persentilen vekt for alder) og i hvilken grad spiseproblemer påvirket barnets vekstutvikling (vekt, lengde og hodeomkrets) og næringsinntak. Metode: Studien inkluderte 42 premature (fødselsvekt < 1500 gram) og 25 fullbårne. Forekomsten av spiseproblemer ble kartlagt blant premature og fullbårne ved å bruke et egetutviklet spørreskjema. Dataene ble lagt inn i en Access database. Data om kostholdet til de premature ble innhentet ved å benytte det semikvantitative freksvensspørreskjemaet (SFFQ) brukt i den nasjonale kostholdsundersøkelsen av 2-åringer i Norge, Småbarnskost. Kostholdet ble beregnet ved bruk av kostberegningssystemet KBS (utarbeidet ved Avdeling for ernæringsvitenskap, UiO). Antropometriske data ble hentet inn fra barnas helsekort, sykehusjournaler og eksisterende filer fra hovedprosjektet. Vekstdataene ble bearbeidet i dataprogrammet Euro Growth. Alle data ble statistisk behandlet i statistikkprogrammet SPSS. Resultater: Foreldrene til de premature rapporterte en høyere forekomst av spiseproblemer hos sine barn sammenlignet med foreldrene til de fullbårne, henholdsvis 36 % og 8 %. Dårlig matlyst og dårlig vektøkning var ansett som det vanligste problemet. Det prosentvise bidraget av energi fra protein, fett, karbohydrater og tilsatt sukker var i samsvar med de norske anbefalingene. Unntaket var en høyere prosentvise andelen av energi fra mettet fett. Det var en trend mot at barna med spiseproblemer hadde et lavere inntak av fett, men høyere inntak av karbohydrater, tilsatt sukker og noe høyere proteininntak sammenlignet med dem uten spiseproblemer. Inntaket av samtlige vitaminer og mineraler var for de premature høyere enn de norske næringsanbefalingene. Unntaket var inntaket av jern og vitamin D. Barna med spiseproblemer hadde et større inntak av vitamin C og vitamin E. Vitamin D-inntaket til dem med spiseproblem var over anbefalingen. De premature hadde et daglig energiinntak over referanseverdien på 4,1 MJ/d for aldersgruppen 12-23 måneder. Barna med foreldrerapportert spiseproblem hadde et lavere median energiinntak enn dem uten foreldrerapportert spiseproblem, men forskjellen mellom gruppene var ikke signifikant. Ved 12- og 18- måneders alder var de premature med spiseproblem kortere enn dem uten spiseproblem. Det var en trend mot at premature med foreldrerapportert spiseproblem var lettere enn premature uten foreldrerapportert spiseproblem. Sammenlignet med en referansepopulasjon av friske fullbårne var det fem ganger flere premature som var underernært i forhold til andelen på 10 % som man forventer har en vekt for alder under 10 persentilen. Konklusjon: Resultatene i studien har vist at de premature har en høyere forekomst av foreldrerapporterte spiseproblemer sammenlignet med fullbårne. Premature med spiseproblem hadde et høyere inntak av vitamin C og E, og var kortere enn premature uten spiseproblemer ved 12- og 18-måneders alder. Veien videre: Det er ønskelig med bedre oppfølging av premature barn for å identifisere spiseproblemer tidlig, slik at man kan gi støtte og veiledning til foreldrene og om mulig forhindre negativ påvirkning av næringsstoffinntak og vekst