Effekt av daglige kostregistrering på vektreduksjon og endringer i metabolske og inflammatoriske parametre

Hensikten med denne studien var å undersøke om 12 ukers daglig kostregistrering er gjennomførbart over tid og om dette verktøyet gir større effekt i kliniske målinger etter 12 og 28 uker. Den siste målingen skulle avdekke om daglig kostregistrering også har en langtidseffekt. Videre i denne studien skulle man se på effekten av overvektsbehandling gjennom endringer i metabolske og inflammatoriske parametere. Metode og materiale Studien ble gjennomført i tilknytning til en medikamentell utprøvning av rosiglitason ved Avdeling for preventiv kardiologi, Ullevål universitetssykehus. Etter avsluttet medikamentell del ble 23 personer med metabolsk syndrom fulgt videre i 12 uker med individuelle, ukentlige konsultasjoner om endring i kosthold og fysisk aktivitet for å oppnå vektreduksjon. 14 av disse personene valgte i tillegg å skrive daglig matdagbok og disse personene utgjør intervensjonsgruppen. De 9 resterende personene som ikke ville skrive daglig matdagbok utgjør kontrollgruppen. Deltagernes vekt, blodtrykk, midjemål og puls ble målt ved start, etter 12 og 28 uker. I tillegg ble det tatt blodprøver ved start og etter 12 uker for analyse av inflammatoriske parametere og risikofaktorer for metabolsk syndrom. Resultater Å skrive matdagbok opplevdes som lett for 78.5 % av deltakere i intervensjonsgruppen, samt 92.5 % mente at å skrive matdagbok hadde stor effekt på deres vekttap. Ved gjennomgang og næringsbergning av matdagbøkene ble det avdekt at deltakerne skrev matdagbok i 83 % av behandlingsperioden (12 uker). Beregnet gjennomsnittlig inntak av energi for denne gruppen var ca 1652 kcal (standarddeviasjon [SD]620 kcal), hvorav fett, protein, og karbohydrat utgjorde henholdsvis 27 (SD 4), 17 (SD 6), og 50 (SD 10) prosent. Alle disse verdiene var innenfor anbefalte nivåer. Statistisk analyse viste en signifikant forskjell for vekt, livvidde og BMI -reduksjon mellom deltakere som gjennomførte daglig kostregistrering og de som ikke gjorde det (p < 0,05). Nivåene av total- og HDL-kolesterol var signifikant bedret i intervensjonsgruppen sammenlignet med kontrollgruppen. Resultat fra oppfølgingen i uke 28 viste signifikante forskjeller i vekt, BMI og livvidde mellom gruppene. I hele gruppen på 23 personer var det signifikant korrelasjon mellom vekttap og bedring i glukose, total- og HDL-kolesterol, blodtrykk og apolipoprotein A1 (p < 0,05 for alle parametre). Konklusjon og implikasjonerStudien viser at føring av matdagbok i 12 uker var gjennomførbart og resulterte i en større vektreduksjon og forbedring i lipider sammenliknet med veiledning uten daglig matdagbok. Et lite utvalg og en kort intervensjonsperiode begrenser denne studien