Verbets fortidsformer i Tredje Pskov-krønike : en analyse av Stroevskij-manuskriptet (1217-1568)

Blant de største endringene som har foregått i utviklingen fra gammeløstslavisk til moderne standard russisk, er endringene i verbalsystemet, og da i særlig stor grad fortidsformenes utvikling. I gammelkirkeslavisk snakker man om fire fortidsformer: aorist og imperfektum, som var de mest frekvente formene, og de analytiske formene perfektum og pluskvamperfektum. Man går ut fra at de gammeløstslaviske fortidsformene opprinnelig var brukt på samme måte som i gammelkirkeslavisk. I løpet av en periode, antakeligvis mellom 1100-tallet til 1500-tallet, ble den relativt lite frekvente perfektumformen generalisert som eneste fortidsform. Aorist og imperfektum, som hadde vært de mest frekvente fortidsformene, gikk gradvis tapt fra språket. I moderne russisk gjenstår kun én fortidsform: det gamle l-partisippet. Endringene som fant sted i det russiske verbalsystemet kan plasseres inn i en større kontekst som berører flere av de europeiske språkene. I en rekke europeiske språk har perfektumkonstruksjoner gitt opphav til forskjellige verbformer i ulike språk: resultativer i latin og gammelengelsk, perfektum i engelsk og spansk, perfektiv i fransk og preteritum i tysk. I denne oppgaven vil jeg undersøke endringene som fant sted i det gammeløstslaviske verbalsystemet, med teorier omkring perfektums krysslingvistiske utvikling som bakgrunn. Målet med oppgaven er å undersøke hvordan generalisering av l-partisippet foregikk. Oppgaven er en undersøkelse av fortidsformene i en autentisk tekst, Tredje Pskov-krønike, Stroevskij-manuskiptet (1217-1368). Innførslene i krøniken stammer fra en periode på om lag 350 år, og gir derfor et godt utgangspunkt for en undersøkelse av utviklingen av verbets fortidsformer. I oppgaven klassifiseres samtlige forekomster av l-partisippet avhengig av hvorvidt de brukes i narrative kontekster, eller om de har beholdt sin perfektumbetydning. Forekomstene sammenliknes også med forekomster av aorist og imperfektum. Videre sammenliknes også utviklingen ved enkeltverb, på bakgrunn av en hypotese om at l-partisippets generalisering foregikk i ulikt tempo ved de ulike verbene