Når det å spise tilstrekkelig blir et problem : En gjennomgang av allerede publiserte artikler som omhandler tiltak som kan bedre ernæringsstatus til pasienter med lymfekreft som får cytostatika behandling.

Underernæring er et kjent problem i norsk helsevesen. Kreftpasienter er utsatt for underernæring på grunn av økt metabolisme, tumors plassering, bivirkninger av behandling og sykdommen selv. Det er utfordrende å bedre ernæringsstatus til lymfekreftpasienter under cytostatika-behandling. Noen har b-symptomer som vekttap ved diagnosetidspunktet, mens andre legger på seg grunnet kortisonbehandling. Formål: Å kartlegge hva slags ernæringsfremmende tiltak det er forsket på. Gjøre denne kunnskapen mer tilgjengelig Problemstilling: Hvilke tiltak kan bedre ernæringsstatus til pasienter med lymfekreft under cytostatika-behandling? Metode: I denne oversiktsstudien har jeg brukt Fink (2005) sin metode for hvordan en utfører en systematisk oversiktstudie. Det er gjort søk i databasene AMED, Medline, EMBASE, SveMed+, Cochrane library og CINAHL. Resultat: Følgende tiltak kan bedre ernæringsstatusen hos pasienter med lymfekreft som får cytostatika-behandling: - Kartlegge ernæringsstatusen med PG-SGA - Kvalmebehandling er viktig, men 5HT3-serotonin-antagonister må ikke brukes for hyppig. Da kan det virke mot sin hensikt. - God munnhygiene kan være et tiltak mot smaksforandringer. Tiltakene må imidlertid tilpasses pasientens opplevelse av smaksforandringene. - Informasjon kan ha betydning for matinntaket, men det er ingen signifikante forskjeller mellom skriftlig informasjon versus oppfølging hos ernæringsfysiolog. - Matinntaket kan påvirkes dersom pasienten får være med på å bestemme maten, serveringstidspunkt og størrelsen på porsjonene. - Ved HMAS-behandling er det mest gunstig om pasientene får dekket sitt kaloribehov ved å spise. Klarer de ikke det, må de få parenteral ernæring. - Megestrol acetate kan brukes til å behandle kakeksi, men det er ikke tradisjon for å bruke dette medikamentet i Norge. Konklusjon: Det er viktig at lymfekreftpasienter får kartlagt sin ernæringsstatus med PG-SGA. Slik kan en enklere identifisere risikopasienter og sette i verk tilpassede tiltak. Flere av tiltakene i denne studien må underbygges ytterligere med flere studier