Helsesøsters funksjon og erfaring med oppfølging av for tidlig fødte barn og deres foreldre i barnets første leveår

Formål: Studiens hensikt var å avdekke og beskrive helsesøsters funksjon og erfaring med oppfølging av for tidlig fødte barn og deres foreldre i barnets første leveår. Teoretisk referanseramme: Tidligere forskning og litteratur samt, statlige føringer for helsesøstertjenesten og faglige retningslinjer for oppfølging av for tidlig fødte barn blir belyst. Bronfenbrenners økologiske utviklingsmodell belyser barnets utvikling og det sosiale samspill mellom miljøene som skal ivareta barnet. Metode: I studien ble det benyttet et kvalitativt beskrivende design. Ti helsesøstere fra 8 helsestasjoner i et fylke ble intervjuet. Det ble gjennomført intervjuer som var halvstrukturert ut fra en dataguide utarbeidet med det formål å besvare hensikten med studien. Data ble analysert ved hjelp av innholdsanalyse. Resultater: Studien viste at helsesøster beskrev et oppriktig ønske om å gjøre det beste for barnet og familien. Helsesøster tilbød stor tilgjengelighet med fokus på familien som helhet og individuell tilpasset oppfølging. Tillit og dialog var viktige elementer i samhandling. Helsesøster hadde liten erfaring med oppfølging av for tidlig fødte barn. Helsesøster så på sin rolle som generalist og ikke spesialist. Krav til helsesøsterrollen sto ikke i forhold til mulighet for faglig oppdatering eller ønske om å gå dybden på ulike tema. Helsesøster jobbet mye alene på små helsestasjoner. Studien avdekket ønske om og behov for økt kompetanse. Standardiserte kartleggingsverktøy ble ikke benyttet i oppfølgingsarbeidet. I helsesøsterfellesskap syntes det å være kultur for erfaringslæring, men veiledningsgrupper var ikke organisert. Lite tverrfaglig samarbeid innad på helsestasjonen, og mangel på samarbeid mellom helsestasjonen og spesialisthelsetjenesten, påvirket helsesøsters oppfølgingsarbeid. Tid ble fremhevet som hindringsfaktor for samarbeid, foreldrenes behov for støtte og kompetanseheving. Konklusjon: Studien avdekker behov for forskning på helsesøsters yrkeshverdag. Helsestasjonene i fylket hvor denne studien ble gjennomført er små og med lav forekomst av for tidlig fødte barn, og gir helsesøstrene liten mulighet til å opparbeide erfaring på dette feltet. En ressurspoliklinikk ved sykehuset ville gi helsesøstrer tilgjengelighet til spesialistkompetanse og faglig drøfting. Veiledning av pediater og sykepleier fra nyfødtpost i helsestasjonene kan være av betydning for praktisk kunnskapsoppdatering. Nøkkelord: Helsesøster, prematur, foreldre til premature barn, forebyggende helsearbeid, helsestasjon, kunnskap, tverrfaglig samarbeid, for tidlig født