Det som betyr noe : Kan samtaler om følelser gjøre oss mer moralske?

Følelsene marker det som betyr noe. Ved å navnsette den delen av følelsen som reagerer, blir vi mer bevisst hva som betyr noe for oss. I følge Charles Taylors teori om moral søker vi å velge riktig fordi vi ønsker å kunne oppfatte oss selv som gode. Moralen ligger i individets vurderinger og valg av riktige handlinger og verdier. Slik kan følelsene brukes til å navigere frem moralske valg. Det er gjennom språket vi utrykker hva som er viktig og tilegner oss nye verdier. Artikulering av følelser skaper også nye følelser. Videre spiller språket en avgjørende rolle i å skape relasjoner og mulig felles forståelse. Følelsene og moralen er språkavhengige. Individenes moralske vurderinger utvikles med utgangspunkt i de sosiale verdiene som ligger i samfunnet og i språket, og i et rammeverk som sikrer hensynet til relasjonene rundt. Ludwig Wittgenstein viser hvordan vi blir lurt av språket fordi vi henger igjen i en gal forståelse av hvordan språket fungerer. Vi misforstår uttrykk, overser forenklinger og generaliseringer. Vi blir vi lurt til å tro at ting som er konstruert ikke er konstruert. Eksempler på språkforvirring er: 1) Følelser og fornuft oppleves som to adskilte fenomener. 2) Skillet mellom det private og det personlige er en illusjon som gjør det pinlig å dele personlige erfaringer. Dette er en av grunnene til hvorfor vi ikke snakker mer om følelser. 3) Kjønn er en konstruksjon hvis betydning vi er forhindret fra å avsløre. 4) Vi oppfatter at det fysiske og det psykiske ved et menneske er to forskjellige fenomener. Resultatet er at gjennom å delta i samtaler om følelser, kan vi utvide ordforrådet for det som betyr noe og bli mer moralske. Vi kan også kartlegge hvordan språket fungerer, ved å studere dets anvendelser