Når ungdom som bor på krisesenter skal tilbake til skolen - En kvalitativ studie av ungdoms opplevelse av å vende tilbake til skolen etter at de har flyttet til et krisesenter.

Sammendrag Tema i denne undersøkelsen kan sies å være barn som har opplevd vold i nære relasjoner. Noen barn som opplever vold i hjemmet søker tilflukt med sin mor på et krisesenter. De aller fleste vender tilbake til skolen sin i løpet av kort tid. Yrkeserfaring med barn og ungdom på krisesenter utledet problemstillingen og det var særlig de eldre barnas opplevelse jeg undret meg over. Studien har som formål å gi et bilde på hvordan ungdom som bor på krisesenter opplever hverdagen tilbake på skolen igjen. Følgende problemstilling og undertemaer ble utledet. Hvordan opplever ungdom som bor på krisesenter tiden hvor de vender tilbake til skolen? Ungdommenes beskrivelser av tiden de bodde på krisesenteret med tanke på overgangen til skolen. Ungdommenes opplevelse av den første tiden tilbake på skolen. Ungdommenes opplevelse av skolepersonalet og sine medelever/venner. Ungdommenes opplevelse av skolens tilpasninger. For å belyse dette ble det valgt en kvalitativ tilnærming, da dette synes mest formålstjenelig for å undersøke ungdoms opplevelse av et fenomen. Videre ble det valgt et fenomenologisk design. Hensikten med å velge en slik tilnærming er ikke å årsaksforklare eller teoretisere ungdommenes opplevelse, men å tilstrebe og forstå deres opplevelse av å bo på krisesenter og være tilbake på skolen ut fra dem selv og beskrive dette så presist og fullstendig som mulig (Befring, 2007). Datamaterialet er analysert, beskrevet og tolket i tråd med overordnede design, og deretter drøftet i lys av studiens teoretiske og forskningsmessige forståelsesramme. Resultatene utledet en del felles erfaringer og opplevelser, men studien gir ikke et entydig svar på problemstillingen. Ungdommene opplever tiden tilbake på skolen som forskjellig og ikke minst sammensatt, men likevel kan en si at den generelle tendensen er at ungdommene tegner et forholdsvis dystert bilde av skolehverdagen post krisesenteret. Noen er bekymret for at pappa skal komme på skolen å lage bråk , andre er urolige fordi de blir konfrontert med så mange spørsmål på skolen. Samtlige informanter beskriver til dels store vansker med å konsentrere seg på skolen og strever med skolearbeid av ulike grunner, noen har også gått ned i karakter. Et lysglimt i alles beskrivelser er imidlertid skolens betydning som en sosial arena og deres beskrivelser av betydningen av gode venner