Den kliniske fortellingen som utgangspunkt for helsefremmende dialog : En kvalitativ studie av pasienters erfaring med fortelling og samtale i psykomotorisk fysioterapi

Oppgavens formål er å utforske pasienters erfaringer med fortelling og samtale i psykomotorisk fysioterapi, i et tilfriskningsperspektiv. Hensikten med undersøkelsen er å identifisere elementer som kan bidra til helsefremmende dialog, også utenfor en psykomotorisk kontekst. Bakgrunn for dette er praksiserfaringer og forskning som tilsier nødvendigheten av en utvidet forståelse av pasienter med sammensatte lidelser og uspesifiserte tilstander. For mange av disse er plagene vedvarende og de opplever i liten grad å bli hjulpet. En biomedisinsk sykdomsforståelse alene, synes å være utilstrekkelig i møtet med disse. Pasientenes subjektive erfaringer blir viktige kunnskapskilder i en slik sammenheng.Teori: Studien plasserer seg innenfor humanvitenskaplig sykdomslære og narrativ medisin, og tar utgangspunkt i begrepet ”den kliniske fortellingen”. Fortelling anses her som menneskelig erkjennelseskategori, og det kliniske møte betraktes som hermeneutisk og semiotisk virksomhet. Symptomer betraktes som meningsbærende tegn, og tanken er at samtaler med utgangspunkt i den kliniske fortellingen kan bidra til å avdekke ”uforklarte” symptomers budskap. Metode: Studien er forankret i en kvalitativ tradisjon og består av dybdeintervjuer av fem kvinnelige pasienter, som alle presenterer et sammensatt symptombilde. Analysen er basert på en kombinasjon av temasentrert og personsentrert meningsfortolkning. Resultater: Samtaleerfaringene er knyttet til opplevelsesmessige aspekter og betydningen av samtalen i et endringsperspektiv. Gjennom samtalene opplever informantene å bli tatt på alvor og anerkjent som unike individ, med gyldig kompetanse på egen tilstand. Analysen viser at samtalens bevisstgjørende effekt er viktig for tilfriskning; bevisstgjøring av mentale vaner og handlingsmønstre, sammenhengen mellom følelser og kroppslige reaksjoner, og sammenhengen mellom sykehistorie og livshistorie. Dette skaper grunnlag for ny forståelse for symptomers meningsinnhold. Oppsummering: Undersøkelsen har belyst pasienterfaringer med den kliniske fortellingen som utgangspunkt for samtale. Resultatene viser at den kliniske fortellingen danner grunnlag for fruktbare kliniske møter, på veien mot tilfriskning. Samtaler basert på den kliniske fortellingen bidrar til ny erkjennelse, mestring og nye fortellinger