Georg Johannesens Ars moriendi : En lesning i opposisjon til poetens lesetips

I denne oppgaven gjør jeg nedslag i tre enkeltdikt i Georg Johannesens tredje diktsamling, Ars moriendi (1965). Hensikten er å lese fram en annen poetikk enn den Johannesen selv foreslår i forskjellige etterord, intervjuer og andre tekster. I stedet for å lese diktsamlingen som et politisk og historisk bevisst verk med didaktiske pretensjoner, betoner jeg de mer ahistoriske problemstillingene, som jeg mener har blitt neglisjert både av Johannesen selv og av mange av hans lesere, tidvis på nokså polemisk vis. Dermed løfter jeg fram en mer kontemplativ og eksistensiell Ars moriendi, som også rommer mer «patetiske» trekk som lengsel, sorg, barndom, tomhetsfølelse, resignasjon og dødsbevissthet. Slik bruker jeg Johannesens egne dikt til å argumentere mot hans påstander. I det avsluttende kapittelet samler jeg noen av trådene fra de tre analysene, og utdyper spørsmålene knyttet til henholdsvis det naturvitenskapelige perspektivet i samlingen, som framheves av flere, og den historiske bevisstheten som skal ligge til grunn for boka. Min konklusjon er at problemstillingene diktene kretser rundt, ikke nødvendigvis har noen sterk forankring verken i et korrekt naturvitenskapelig verdensbilde, eller i en bestemt historisk situasjon