Når omsorgen svikter : En studie av barns symptomer etter komplekse traumer ved bruk av kartleggingsverktøyet TSCYC

Bakgrunn: Stadig flere familier er mottakere av hjelpetiltak fra barnevernet hvert år, og prevalenstallene for potensielt traumatiserende hendelser i nære relasjoner blant barn og unge i Norge er høye. Denne studien er en del av valideringsprosjektet ”Tilstander hos barn - et kartleggingsverktøy”, tilknyttet Enheten for Kognitiv Utviklingspsykologi (EKUP) ved Universitetet i Oslo. Et av prosjektets siktemål er å validere foreldreversjonen av det amerikanske kartleggingsverktøyet Trauma Symptom Check List for Young Children (TSCYC), som et mål på traumesymptomer hos norske barn. Hensikten med denne studien har vært å se hvilke vansker foreldre eller andre omsorgspersoner rapporterer hos barn utsatt for ulike former for mishandling, sammenlignet med barn som ikke har slike erfaringer, og hvorvidt det er behov for et bredspektret kartleggingsverktøy som TSCYC. Forfatterne har vært forskningsassistenter ved prosjektet siden 2011, og har vært med på flere operative faser: rekruttering og kontakt med skoler, bearbeiding og føring av materiale, samt intervju av barn for barneversjonen av skjemaet. Metode: Denne kvantitative studien består av data samlet inn gjennom valideringsprosjektet, og tidligere innsamlet data fra ”Plasseringsstudien” og ”Betydningen av erfaringer når barn ser på bilder”, gjennomført på EKUP ved Psykologisk Institutt. Endelig utvalg (N = 145) er fordelt på normativt (n = 101) og klinisk utvalg (n = 44), der normativt utvalg består av foreldre til barn rekruttert fra skoler, og klinisk utvalg er rekruttert gjennom deres kontakt med barnevernet. Analysene er utført med blant annet uavhengig t-test, variansanalyse, og korrelasjonsanalyse. Resultat: Analysene viser at barn som har erfart mishandling blir skåret signifikant høyere på samtlige symptomskalaer på TSCYC. Ved fordeling av klinisk utvalg i gruppene passiv og aktiv mishandling, viser analysene at barn utsatt for aktiv mishandling (eks. vold) skårer signifikant høyere enn normativ utvalg på samtlige skalaer, mens barn utsatt for passiv mishandling (eks. forsømmelse) ikke skiller seg signifikant fra normativ gruppe på flere skalaer. Aktiv mishandling som gruppe skårer signifikant høyere enn passiv mishandling som gruppe på målene posttraumatisk stress- gjenopplevelse og sinne/aggresjon, oppnår som gruppe signifikant flere kliniske skårer, og skiller seg fra barn utsatt for passiv mishandling i forhold til fordelingen av hvilke skalaer som oppnår klinisk verdi. Konklusjon: Denne studien viser hvordan barn som opplever vedvarende negative livshendelser i oppveksten kan vise en bredde av symptomer på vansker. På veien mot en bedre forståelse av denne gruppen barn, er utviklingen av gode kartleggingsverktøy viktig. Vi argumenterer for at TSCYC kan være et godt alternativ i så henseende, da den viser seg som et sensitivt skjema for norske barn utsatt for ulike former for mishandling