Koalisjoner i Stortinget : Kompromiss og konfliktlinjer

Det norske politiske systemet har vært preget av mindretallsregjering og et sterkt Storting. Likevel har det i liten grad blitt studert hva som kjennetegner stemmegivningen i Stortinget. Problemstillingen for denne oppgaven er hvilke parlamentskoalisjoner som oppstår i Stortinget i perioden 1981 til 2009 og hva som forklarer dem. Det blir testet fire hypoteser på stemmegivningen i denne oppgaven. De to første er knyttet til partienes politiske ståsted: At høyre-venstreaksen er viktigst, at de kryssende konfliktlinjene også har betydning for stemmegivningen. I tillegg undersøkes det om flertallsregjeringer leder til at det kun er et skille mellom regjering og opposisjon, og om manglende vilje til kompromisser leder til tosidig opposisjon. Basert på en optimal classification-analyse viste høyre-venstreaksen seg som ventet å ha størst betydning. Dette for alle periodene utenom perioden rundt EU-avstemningen i 1994. Tre av holdningsdimensjonene til Valgundersøkelsen blir også funnet i stemmegivningen: sentrum-periferi, moral-religion og vekst-vern, mens innvandring ikke ser ut til å danne grunnlaget for koalisjoner. Disse har likevel en relativt liten betydning, og ser ut til å være nødvendig for å forklare de mindre partiene, og særlig sentrumspartienes, stemmegivning. Når det gjelder regjering mot opposisjon er dette hovedmønsteret for Willoch sine regjeringer (1981-1986), men ikke for Stoltenbergs flertallsregjering (2005-2009) eller andre perioder. Det ser altså ikke ut som skillet mellom mindretalls- og flertallsregjering er veldig viktig i stemmegivningen. Modeller med tosidig opposisjon leder til en viss grad av høyere tilpasning, men den er relativt liten. Partiene synes altså å være kompromissvillige. Hovedfunnet i oppgaven er at koalisjonene som dannes i stemmegivningen i Stortinget i stor grad følger holdningsdimensjonene, blant annet kjent fra valgforskningen. Partiene synes å være villige til å inngå kompromisser. Betydningen av flertallsregjeringer på stemmegivningen er sprikende, men synes ikke å være veldig forskjellig fra mindretallsregjeringer