Tilbakemelding fra rektor til lærere : En kvalitativ studie av tilbakemeldingspraksis i skolen

Formålet med denne masteroppgaven er å beskrive rektors tilbakemelding til lærere slik at vi kan utvikle kunnskap om hvilken betydning tilbakemeldinger kan ha for skolens arbeid. Vi studerer tilbakemeldingspraksis i skolen gjennom å undersøke hvordan tilbakemelding fra rektor til lærere foregår og hva innholdet i tilbakemeldingene er. Vi identifiserer seks arenaer for tilbakemelding: klasseromsobservasjon, medarbeidersamtaler, teammøter, plenumsmøter, veiledning og uformelle samtaler. Datamaterialet i oppgaven er knyttet til FIRE-prosjektet. Undersøkelsen er en kvalitativ studie basert på semistrukturerte intervjuer med rektorer og gruppeintervjuer med lærere ved 6 grunnskoler. Vi har utviklet kategorier som fanger opp funnene og gjenspeiler formålet med studien. I den teoretiske gjennomgangen tar vi for oss «instructional leadership», et begrep som kan defineres som pedagogisk ledelse som formulerer klare mål og rammer. Målet er å skape en positiv skolekultur som støtter utvikling og læring. Videre drøfter vi «transformative leadership» som innebærer en positiv og inkluderende holdning der involvering, forpliktende deltagelse, kritisk refleksjon og anerkjennelse blir vektlagt. Vi drøfter også ledelse i et distribuert perspektiv der vi har fokus på tilbakemelding som aktivitet hvor språklig samhandling skjer i interaksjon mellom lærere og mellom rektor og lærere. Når vi argumenter for betydningen av ledelse gjennom samtaler og lærende møter, referer vi til Roald (2012) som hevder at i arbeid med kvalitetsspørsmål er det behov for å utvikle medskapende møter som har en deltakende, lærende og forpliktende form. Vi tar også for oss tilbakemelding som dialog og problematiserer dialog og makt. Her støtter vi oss i hovedsak til Dysthes (1997) forståelse av Bakhtins teorier om dialogisme og hvilken betydning asymmetri i status og kunnskap har for å gjøre dialog kreativt og for utvikling av pedagogiske ideer. Vi analyserer og drøfter empiri i dialog med teoretiske perspektiv, tidligere funn og egne erfaringer. Vår studie konkluderer med at lærere i liten grad får tilbakemeldinger knyttet til undervisningen og at tilbakemeldinger i liten grad er satt i system. De møteplassene vi har identifisert som arenaer for tilbakemelding utnyttes i liten grad. Funnene kan ikke generaliseres, men vi kan allikevel trekke frem noen mønstre som kan ha interesse for og være til nytte for andre lignende case. Implikasjon for skoleledelse blir å utnytte de møtearenaene som finnes og legge til rette for tilbakemeldinger som kan bidra til endring og utvikling av skolens undervisningspraksis. Erfaringer og god praksis må deles og spres. Klasseromsobservasjon kan gi viktig informasjon om lærernes arbeid og kan danne bakgrunn for veiledning og reflekterende dialog om læringsarbeidet i skolen. Det blir nødvendig å prioritere tid til pedagogisk ledelse og skape system og rutiner for tilbakemeldingspraksis