Sykepleie til pasienter med multiresistente bakterier

Formål: Artikkelen undersøker sykepleieres egenrapporterte kunnskap og adferd i møte med pasienter med multiresistente bakterier og sykepleiernes følelsesmessig respons ved stell av sår med multiresistente bakterier. Studien sammenligner svar fra sykepleiere som arbeider på infeksjonsposter med svar fra sykepleiere som arbeider på andre medisinske poster. Refleksjonsoppgaven drøfter og reflekterer over overveielser, valg og utfordringer i prosessen med å oversette og modifisere spørreskjemaet The Multidrug-Resistant Bacteria Attitude Questionnaire (MDRB AQ) for å ivareta validitet og reliabilitet i den norske versjonen. Bakgrunn: Sykehusinfeksjoner er et alvorlig problem og en trussel mot pasientsikkerheten. Slike infeksjoner kan i stor grad forebygges gjennom systematisk og vedvarende oppmerksomhet om smittevern. Studier viser at sykepleiere ikke nødvendigvis har tilstrekkelig kunnskap om multiresistente bakterier og smittevern. Metode: Artikkelen omhandler resultater fra en beskrivende tverrsnittstudie basert på spørreskjemaet MDRB AQ. Skjemaene ble utdelt til sykepleiere som arbeider på medisinske avdeling på to sykehus, totalt syv poster. I refleksjonsoppgaven blir overveielser, valg og utfordringer ved oversettelse og modifisering for å ivareta validitet og reliabilitet i MDRB AQ diskutert. Resultat: Spørreundersøkelsen viser at sykepleiere fra infeksjonsposter skåret signifikant høyere på kunnskapsspørsmål om multiresistente bakterier, samt rapporterte signifikant høyere følelsesmessig respons, enn sykepleiere fra andre sengeposter. Samtidig skåret alle sykepleierne høyt på egenrapportert adferd. Refleksjonsoppgaven viser at valg av oversettelsesteknikk, bruk av kompetente oversettere og bruk av både lokal og nasjonal ekspertgruppe styrket validitet og reliabilitet ved oversettelse og modifisering av MDRB AQ. Diskusjon og konklusjon: Sykepleiere har en unik mulighet til å redusere risikoen for sykehusinfeksjoner og dermed ivareta pasientsikkerheten. Studien viser at sykepleierne vet hvilket smittevernsutstyr som skal benyttes, men ikke alle kan redegjøre for dets rasjonale. Fokus på økt kunnskap hos sykepleierne kan føre til økt egenrapportert kompetanse og trygghet. Refleksjonsoppgaven viser at den norske versjonen av spørreskjemaet representerer et solid oversettelsesarbeid, noe som er en viktig forutsetning for videre testing av dets psykometriske egenskaper