Barns fortelling fra barnehagen : En kvalitativ studie av hvordan verden ser ut for barn med spesielle behov i barnehagen

Sammendrag Dette prosjektet tar sikte på å gi et innblikk i hvordan barn med spesielle behov opplever sin egen fungering i barnehagen. Bakgrunnen for valg av tema var et ønske om å finne ut hvordan verden ser ut for barn med spesielle behov i barnehagen. Gjennom studiet på det spesialpedagogiske feltet har jeg erfart at det har vært fokus på hva de voksne kan, og bør gjøre, i relasjon med barn med spesielle behov. Barns perspektiv har jeg derimot opplevd har vært mindre belyst. Prosjektets problemstilling ble dermed følgende: Hvordan opplever barn med spesielle behov sin fungering i barnehagen? For å belyse dette har jeg valgt to ulike perspektiver. For det første har jeg intervjuet barn med spesielle behov om faste rutinesituasjoner i barnehagen. For det andre har jeg intervjuet voksne som arbeider med barna for å få et innblikk i omgivelsene rundt barna. Som vitenskapsteoretisk bakgrunn har jeg valgt en fenomenologisk tilnærming til prosjektet. Videre bygger oppgaven primært på et sosialkonstruktivistisk syn, med utgangspunkt i Vygotskys arbeider. Jeg har dessuten redegjort for relevant teori knyttet til barns kognitive og språklige utvikling, samt til utvikling av selvoppfatning. Teori om barns livsverden og barnehagen som kontekst er også belyst. Datamaterialet i undersøkelsen bygger på fire semistrukturerte intervjuer med barn og voksne. En kvalitativ tilnærming ble vurdert som hensiktsmessig for å få frem helheten i deres opplevelser. I analysearbeidet ble det benyttet en tilnærming inspirert av "interpretative phenomenological analysis", som er en fortolkende fenomenologisk tilnærming. Resultatene som kom frem i denne prosessen tyder på at det er flere aspekter som påvirker hvordan barna med spesielle behov opplever sin fungering. Barna gir utrykk for at de opplever både situasjoner de mestrer og ikke mestrer. Frilek ute og inne er situasjoner de mestrer. Barna gir ikke noen direkte utrykk for at de skiller seg fra de andre barna. Men de trekker frem ulike situasjoner der de opplever å ikke mestre situasjoner som de andre barna. Av situasjoner de ikke mestrer er det spesielt å sitte stille under samling og spising som fremheves. Det er ikke noe som tyder på at disse situasjonene har påvirket barnas generelle selvoppfatning på nåværende tidspunkt. Krav og forventinger som stilles i barnehagen er forhold som kan prege barns fungering i barnehagen. Barna gir utrykk for at de kjenner til de krav og regler som stilles i barnehagen. Men datamaterialet tyder på at det ikke er nok å ha kjennskap til dem. Det trengs også støtte og veiledning for at forventingene kan innfris og situasjonene mestres. Omgivelsene rundt barnet ser ut til å spille en sentral rolle i hvordan barna opplever sin fungering. Måten voksne i barnehagen henvender seg til barnet og begreper de bruker for å beskrive barnas atferd, er vesentlig for barnets opplevelse av sin fungering. Måten voksne omtaler barnet på og responderer på barnet blir også trukket frem. De voksne informantene viser forståelse for og fremhever sin egen rolle i barnas opplevelser. Det fremgår også at de voksne i barnehagen er med på å forme andre barns opplevelse av, og holdning til, barn med spesielle behov. Måten miljøet tilrettelegges på, og hvordan barna støttes og veiledes i aktiviteter, er med på å forme deres opplevelse av sin fungering. At barnehagen skal være et inkluderende sted for alle barn fremgår som viktig