Barneheshet på mellomtrinnet : En kvantitativ studie med kontaktlærere som informanter

- Bakgrunn, formål og problemstilling Forskning antyder at rundt 6 % av skolebarn lider av kronisk heshet. Stemmevansker hos barn kan svekke kommunikasjonsmulighetene og føre til psykososiale og faglige utfordringer. Det synes å være lite bevissthet rundt disse vanskene, og temaet er lite beskrevet i både norsk faglitteratur og norske masteroppgaver. Formålet med denne undersøkelsen var å få et nærmere innblikk i hvilken kjennskap kontaktlærere på mellomtrinnet har til hese barnestemmer, og hvor mange hese barn de opplever å ha i klassen. Problemstillingene lyder som følgende: Hovedproblemstilling: Hvilken kjennskap har kontaktlærere på mellomtrinnet til barneheshet? Underproblemstilling: Hvor mange barn på mellomtrinnet har hese stemmer i følge kontaktlærere? Videre er det utarbeidet to forskningsspørsmål som benyttes i drøftingen: 1. Hva kjennetegner de som har kjennskap til barneheshet? 2. Hva kjennetegner de som rapporterer hese barn? - Metode Det er benyttet deskriptivt design og kvantitativ metode ved hjelp av spørreundersøkelse på nett. Informasjonen er innsamlet ved hjelp av Universitetet i Oslos eget spørreskjemaverktøy Nettskjema. 90 kontaktlærere fikk tilsendt spørreskjema per e-post. 45 lærere (50 %) besvarte spørreskjemaet og definerer utvalget resultatdelen bygger på. - Analyse Dataprogrammet SPSS (Statistical Package for the Social Sciences) er brukt for å analysere innsamlede data. Korrelasjonsanalyser er gjort ved hjelp av FI (rφ), Cramers V (φc) og Pearsons r. Det er også benyttet t-test, Mann-Whitney U, Oneway ANOVA, Cohen’s d og kji-kvadrat (χ2). - Resultater De fleste kontaktlærerne har noe kjennskap til barneheshet. Undersøkelsen antyder at respondenter med lang fartstid som lærer har mer kjennskap til temaet enn de med kortere arbeidserfaring. Etterutdanning i spesialpedagogikk viser ingen sammenheng med kjennskapsnivå. Lærerne opplever selv å ha lite kunnskap om hese barnestemmer, og 80 % av dem ønsker å lære mer om emnet. Undersøkelsen viser at hele 84 % av kontaktlærerne har en forståelse av stemmekvaliteten heshet som er i klar overenstemmelse med flere stemmeteoretikeres avgrensninger. På bakgrunn av kontaktlærernes responser er 7,8 % av elevene hese og 2,6 % av elevene kronisk hese. I et klasserom med 20 elever tilsvarer dette 1,5 hes elev og 0,5 kronisk hes elev. Lærerne rapporterer flere hese gutter enn jenter (3:1), noe som er i overenstemmelse andre forekomstundersøkelser. De metodiske begrensningene i denne undersøkelsen gjør at det er rimelig å anta at det finnes flere hese barn i mellomtrinnet enn det som kommer frem i min undersøkelse, noe mer omfattende forekomstundersøkelser indikerer. Siden det er benyttet bekvemmelighetsutvalg er det er knyttet usikkerhet til undersøkelsens generaliserbarhet, men sammenligninger med relevant statistikk sannsynliggjør funnenes gyldighet ut over utvalget. Undersøkelsen antyder at det er behov for mer omfattende norsk forskning på forekomst av barneheshet der psykososiale og akademiske utfordringer også blir kartlagt. Det ser i tillegg ut til å være behov for mer informasjon om barneheshet hos skolepersonell