Den alvorlige kreftsyke pasient

Hensikt: Pasienter med kreft i sen palliativ fase ønsker ofte lengst mulig tid i eget hjem, og noen ønsker å dø hjemme. Hensikten med denne studien er å beskrive erfaringer og utfordringer sykepleiere i hjemmesykepleien har i møte med sykepleie til alvorlig syke kreftpasienter som ønsker å dø hjemme. Pasienten er i sen palliativ fase. Problemstilling: Hvilke utfordringer beskriver sykepleiere i hjemmesykepleien fra møte med alvorlig syke kreftpasienter som ønsker å dø hjemme? Teoretisk forankring: Studien tok utgangspunkt i kunnskap og litteratur som omhandler ulike sider ved sykepleie til denne pasientgruppen og litteratur om utfordringene hjemmesykepleierne står overfor i møte med kreftpasienter i palliativ fase. Teoretisk bakgrunn er i Benner og Wrubels omsorgsteori, samt Carpers modell av fire kunnskapselementer. Metode: Studien er kvalitativ og er inspirert av en fenomenologisk vitenskapstradisjon. Analysemetoden er systematisk tekstkondensering, inspirert av Giorgis fenomenologiske analyse. I fortolkningen av tekst transkribert etter fokusgruppeintervju, benyttes en hermeneutisk tilnærming. For innsamling av data er ble det gjennomført tre fokusgruppeintervjuer med sykepleiere som jobber i hjemmesykepleien. Resultater: Sykepleierne i studien opplevde samtaler om døden som utfordrende og vanskelig. I disse situasjonene ble det tverrfaglige team benyttet som ressurs for hjemmesykepleierne. Sykepleierne i studien beskrev en rekke utfordringer både av praktisk, etisk og faglig karakter, og de avdekket dilemmaer knyttet til medvirkning og overføring til det tverrfaglige team. Sykepleierne legger vekt på at det er viktig med et godt samarbeid mellom hjemmesykepleien og de andre aktørene i det tverrfaglige team. Sykepleierne ønsket mer faglige oppdateringer, undervisning og diskusjoner rundt de utfordrende situasjonene. Faktorer som tid, ressurser og andre prioriteringer, var med på å vanskeliggjøre dette. Sykepleierne anså det som viktig at pasienten skulle ha noen å snakke med. Sykepleierne mente kvaliteten på sykepleien er avhengig av personlig og organisatorisk kompetanse. På grunn av manglende kompetanse rundt de nære samtaler og pasientens eventuelle behov for en samtale, beskrev sykepleierne handlingsvegring og handlingsverning med overføring av ansvar til det tverrfaglige team. Til tross for at sykepleierne ønsker å stå i disse situasjonene, trakk de seg heller vekk. Konklusjon: Sykepleierne var stort sett fornøyde med den jobben som ble utført overfor alvorlig syke kreftpasienter som ønsket å dø hjemme, men beskrev utfordrende områder som f.eks medvirkning i det tverrfaglige team. For at flere sykepleiere skal føle seg trygge i møte med alvorlig syke kreftpasienter som ønsker å dø hjemme, synes det å være behov for rolleavklaring om samarbeid mellom daglig utøvende sykepleiere hos pasienten og ressurspersonell som tverrfaglig team, veiledning i praktiske ferdigheter, refleksjonsgrupper med fokus på etiske dilemma og utvikling av personlig og organisatorisk kompetanse. Nøkkelord:Kreft, hjemmesykepleie, sykepleiere, tverrfagligsamarbeid, handlingsvegring