Wilhelm Schencke-en omstridt pioner : Etableringen av religionshistorie som et akademisk fag i Norge

Avhandlingen drøfter fremveksten og etableringen av disiplinen religionshistorie ut fra interaksjonen mellom faget, representert ved Wilhelm Schencke (1869-1946), og konteksten, dvs. de idéer og strømninger som rørte seg i det norske samfunn i tiårene rundt århundreskiftet 1900. Forfatteren trekker inn universitetets rolle som det institusjonelle leddet mellom faget og konteksten samt de bevilgende myndigheters politikk. Schnecke ble utnevnt til Norges første professor i religionshistorie i 1914, og det er i stor grad hans fortjeneste at vi da fikk et fag på Universitetet i Oslo hvor religion ble gjenstand for forskning etter sekulære prinsipper. Han var i nesten 40 år fagets fremste representant, og under hans ledelse kom religionshistorie til å bære preg av å stå i konflikt med teologien. På den ene siden fremhevet Schencke den sekulære tilnærming til studiet av religion og et fag som omfattet studiet av kristendommen på lik linje med andre religioner. På den annen side fremholdt de liberale teologene faget som en del av teologien og ville samtidig gi prioritet til den kristne religion. Avhandlingen behandler denne konflikten og bidrar til å kaste lys over: - samtidens debatt om den moderne forsknings resultater på den ene siden og Bibelens autoritet og særstilling på den andre, - sekulariseringsprosessen på Det kgl. Fredriks Universitet i Oslo, spesielt forholdet mellom forskningens frihet og undervisningen på Det teologiske fakultet, - introduksjon og etablering av et universitetsfag i norsk sammenheng, - og en vitenskapsmanns faglige og sosiale miljø på Det kgl. Fredriks Universitet i en tid da sekulariseringen for alvor begynte å gjøre seg gjeldende. Skildringen av Schenckes virksomhet, av problemene han kjempet med, belyser ikke bare utviklingen av faget religionshistorie, men gir også kunnskap om en viktig periode i Universitetets historie