Subjektivitet i en fysisk verden : - om subjektivitet, naturvitenskap og psykiatrisk teori

Oppgaven tar utgangspunkt i en kronikk, skrevet av to psykiatere, hvor det argumenteres mot en eklektisk psykiatri. Forfatterne hevder at nevrobiologi bør danne basis for alle psykiatriske teorier , samtidig som de ønsker å ivareta det subjektive aspektet. Kronikkens fremstilling er til dels uklar, og reiser flere bevissthets- og vitenskapsfilosofiske problemer. Jeg diskuterer Kathleen Akins nevrobiologiske, empiriske tilnærming til subjektivitet, som et alternativ til Thomas Nagels begrepsmessige. Dette illustrerer at en del av problemet med å komme frem til en samlende teori om forholdet mellom det fysiske og det mentale, består i at det hersker uenighet om hva en mener det mentale dreier seg om, og hvilke krav som bør stilles til fysikalismen. Dette medfører uenighet m.h.t. hvordan de grunnleggende spørsmålene om bevissthet skal stilles. Forfatterne av kronikken er ikke eksplisitte m.h.t. hvilken bevissthetsfilosofisk posisjon de slutter seg til. Jeg tolker dem som ontologiske reduksjonister og metodologiske pluralister. De hevder at synet deres kan bidra til fagutvikling, og jeg viser en måte dette kan forstås på, nemlig i forhold til kausal meningsteori (Hilary Putnam og Paul A. Griffiths). Grunnene forfatterne fremmer for synet sitt (inkl. når dette forstås innenfor kausal meningsteori) kan betraktes som gode grunner for reduksjonistene, men er ikke tilstrekkelig fra et ikke-reduksjonistisk syn på det mentale. Dette belyser et dilemma innen bevissthetsfilosofien: Da reduksjon (forklaringsevne) og subjektivitet (det mentale som det mentale ) ikke synes å la seg forene, hva skal vi velge? Her vil gjerne oppfatningen en har om det mentale veie tyngst. Utfordringen blir å kunne utvikle et begrep om det bevisste/subjektive som både respekterer bevissthet som et genuint fenomen som gir mennesker og andre bevisste vesener en spesiell plass i verden, og som gjør bevissthet til en kausal effektiv faktor i den fysiske verdenen