Lede trygt og godt : Sykehuslederes arbeid med kvalitet og pasientsikkerhet

Bakgrunn og problemstilling: Det har de senere år vært en økende oppmerksomhet rundt kvalitet og pasientsikkerhet i helsetjenesten. Det arbeides både via forskning, lovarbeid, politisk vektlegging, nasjonale veiledere og retningslinjer samt via nasjonale kampanjer for å utvikle feltet. Det er en klar forventning fra myndighetene om at ledere i helsetjenesten skal ha innsikt i og et engasjement for kvalitets- og pasientsikkerhetsarbeid. Ansvaret for gjennomføring og oppfølging av dette arbeidet er lagt til ledere med ansvar for den direkte pasientbehandlingen. Vi ønsket å få økt kunnskap om og forståelse for hvordan disse lederne arbeider for å ivareta kvalitet og pasientsikkerheten i egen enhet, og følgende problemstilling ble valgt: «Hvordan arbeider ledere for å ivareta kvalitet og pasientsikkerhet?» Materiale og metode: Det er gjort en kvalitativ, beskrivende studie med semistrukturerte intervjuer av et strategisk utvalg på 10 ledere. For å få svar på problemstillingen stilte vi spørsmål om informantenes oppfatning av begrepene kvalitet og pasientsikkerhet og hvilke kvalitets- og pasientsikkerhetsutfordringer de opplevde å ha. Videre var vi interessert i hvordan informantene arbeidet med disse utfordringene. Resultater: Informantene benyttet gjennomgående begrepet kvalitet når de omtalte kvalitets- og pasientsikkerhetsutfordringer. Arbeidet med ledelse av kvalitet kan kategoriseres i to hovedgrupper; en direkte form der lederen selv er svært delaktig i arbeidet med kvalitet, og en mer indirekte arbeidsform der arbeidet er delegert til andre. Informantene anså det som en kvalitetsutfordring å sikre at hver enkelt medarbeider hadde riktig og nødvendig kompetanse og tilstrekkelig erfaring. Det var nødvendig å ha medarbeidere som var motiverte og som engasjerte seg for faget og fagets utvikling. For å sikre kvaliteten var det viktig at seksjonen hadde kultur og miljø for læring, samt fellesskapsfølelse. Manglende kontinuitet gav også en utfordring. Organisatoriske rammevilkår og ytre krav til økonomi, kvalitet og prioritering var forhold som informantene oppfattet kunne være en utfordring for å sikre kvaliteten på tjenestene. Konklusjon: Fra myndighetene kreves det en økt standardisering, og systemenes betydning for å sikre kvalitet og sikkerhet vektlegges. Informantene i vår studie vektlegger imidlertid de ansattes kompetanse mer enn systemene for å sikre kvalitet. Pålegg fra myndighetene oppfattes ikke nødvendigvis som relevante for å sikre kvalitet, og begrepene som benyttes har ikke den samme betydning for lederne i klinisk praksis. Sykehusets ledelse har derfor en oppgave i å formulere pasientsikkerhets-feltets systemorientering slik at det oppleves som relevant for klinikernes mer individ-orienterte univers. Det vil også være viktig at ledere og ansatte engasjeres for å gi kvalitetsbegrepet et innhold i klinisk hverdag. Vi trenger ledere som er involvert i og føler eierskap til enhetens arbeid med kvalitet. De må motivere og engasjerer sine ansatte i dette arbeidet for å oppnå ønsket resultat. Dagens helsevesen er komplekst, og etablering av retningslinjer, prosedyrer og gode informasjons-systemer er en nødvendig utvikling. Ledere må ha evne til å kommunisere dette til sine ansatte. Ledere, på seksjonsnivå, har behov for at klinikk- og sykehusledelsen gir retning og rammer for kvalitet innenfor deres virksomhet. På samme måte vil klinikk- og sykehusledelsen ha behov for innspill fra seksjonslederne for å kunne fatte riktige beslutninger om nødvendige prioriteringer