Effekten av arbeidsinnvandring på priser : En empirisk analyse av den norske bygg- og anleggssektoren

De siste tiårene har Norge opplevd en markant økning i antall arbeidsmigranter til landet. Dataen som er stilt til disposisjon av SSB gjennom prosjektet «Arbeidsinnvandring til Norge» viser at bygg- og anleggsektoren har hatt en fordobling av antall arbeidsinnvandrere siden slutten av 1990-tallet. Enkelte tjenester har ikke opplevd noen stor innstrømming av arbeidsmigranter, mens andre tjenester har opplevd en kraftig økning slik at arbeidsmigrantene nå utgjør mer enn 40 % av arbeidsstyrken. Dette skillet kan gjøre det mulig å identifisere hva som skjer i arbeidsmarkedet med og uten arbeidsmigrering. Samtidig har SSB gjort tilgjengelig prisdata for tjenester i bygg- og anleggsektoren. Disse to datakildene gjør det mulig å undersøke problemstillingen i oppgaven: Hva er effekten av arbeidsinnvandring på priser i bygg- og anleggsektoren? Norge har vært en del av et felles nordisk arbeidsmarked siden 1954. Denne avtalen ble erstattet av et felles europeisk arbeidsmarked i 1994, som reduserte kostnaden for arbeidere fra EU-land til å komme til landet. Årsaken til den høye veksten av utenlandsk arbeidskraft til Norge er tredelt. Med den lave arbeidsledigheten i Norge er det gode jobbmuligheter sammenlignet med andre land i Europa. Jobbtilbudet blir styrt av konjunktursvingninger i den norske økonomien og utenlandske arbeidere påvirkes av muligheten for å få seg jobb i hjemlandet. Ved en periode med lavkonjunktur blir arbeidsetterspørselen dempet og mange ser etter muligheter utenfor sitt eget lands grenser. Arbeidsmigrasjonen blir også styrt av lønnsforskjeller mellom land. Norge har relativt høye lønninger sammenlignet med mange andre land og dette tiltrekker arbeidere fra lavtlønnede land. I tillegg har lønnsveksten vært større i Norge over tid sammenlignet med landene i EU. Mange arbeidsmigranter har funnet seg jobb i bygg- og anleggsektoren i Norge, der sertifiseringskrav hindrer arbeidsmigranter fra å bli en del av arbeidsmarkedet for enkelte tjenester. Samtidig er endringen i etterspørselen forventet å være homogen over alle tjenester, slik at denne effekten ikke forventes å slå ut på våre estimater. Arbeidsmigrasjon fører til økt arbeidstilbud i enkelte tjenester, samtidig som andre tjenester ikke opplever noen endring. Hvis arbeidsmigrasjonen fører til en prisdempende effekt for de tjenestene som har opplevd økt andel arbeidsmigranter, forventes det at årsaken ligger i endringer i produksjonskostnadene. Denne oppgaven representerer en betydelig utvidelse av analysene i Bratsberg og Raaum (2012), der vi har utvidet dataene med 12 år. Inndelingen av tjenester og estimeringsmetoden er noe ulikt, selv om resultatene stemmer godt overens. Oppgaven viser at arbeidsmigrasjonen demper nivået på prisveksten, der ett prosentpoeng økning i antall arbeidsinnvandrere fører til en reduksjon i prisnivået på rundt en prosent. Analysene indikerer at arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene (etter utvidelsene i 2004 og 2007) har hatt en betydelig prisdempende effekt. Arbeidere fra de nordiske landene viser til ingen effekt på prisen, men vi kan ikke forkaste muligheten for at de påvirker prisen i samme grad som arbeidsinnvandrere fra de nye EU-landene. En av årsakene kan være lønnsforskjellen mellom norske arbeidere og arbeidsmigranter. Arbeidsmigranter fra de nordiske land har lik lønn som norske arbeidere, samtidig som arbeidere fra de nye EU-landene har lavere lønn enn norske arbeidere. Indikasjonene er derfor at effekten av arbeidsinnvandring på prisnivået først og fremst opererer gjennom at produksjonen er tilført en billigere innsatsfaktor