Forandring, fornying, forbedring. : En mikroanalyse av entreprenørskap i norsk kontekst.

Evne til innovasjon og nytenkning anses som selve kjernen i økonomisk utvikling. Dette gjelder på alle nivåer og er like viktig for den enkelte bedrift som for hele industrier og nasjonale økonomier. Men når det gjelder hvordan man skal klare å skape og stimulere innovasjon, så hersker liten konsensus. Dette igjen gir politiske implikasjoner ved at virkemidler med det som mål å legge til rette for dette komplekse fenomenet er vanskelig å utforme. Det er derfor svært viktig å øke forståelsen av innovasjon. Ved å benytte kvalitativ metode analyseres derfor hvordan entreprenører og nøkkelinformanter tenker om hva som driver enkelte til å velge entreprenørskap framfor ordinært lønnsarbeid. Deretter undersøkes entreprenørskap i en norsk kontekst for å belyse ulike rammebetingelser som erfares som begrensende av entreprenørene i innovasjonssammenheng. Inspirasjon hentes fra økonomen Joseph Schumpeter som med sin tverrfaglige tilnærming til fenomenet utviklet en omfattende forståelse av økonomisk utvikling og entreprenøren som den sentrale endringsagenten. Motivasjon og visjon henger nøye sammen og studier viser at dette spiller inn i entreprenørens strategi og atferd når det gjelder iverksettelse av innovasjon. I denne analysen er det lagt stor vekt på at det er viktig å kategorisere entreprenører og at manglende klassifisering kan være en årsak til at man i andre sammenhenger ikke finner forskjeller i forhold til egenskaper hos entreprenørene. Når det gjelder motivasjon viser denne analysen at Schumpeter er aktuell i sin beskrivelse av faktorer som er viktig. Samtidig er motivasjon så viktig at det kan være avgjørende for bedriftens evne til vekst. Når det gjelder hvilke rammebetingelser som erfares som begrensende så er tilgang til kapital sentralt hvorpå det synes å være et gap mellom kapitaltilgang og kapitalbehov. Informantene har her pekt på hvor vanskelig det kan være å skulle verdisette noe som er helt nytt og at påfølgende informasjonsasymmetri mellom entreprenør og finansieringsinstitusjon påvirker risikovurdering og tilgang til kapital. For å overkomme dette er det opprettet et offentlig virkemiddelapparat som skal stimulere entreprenørskap og innovasjon, men ulike politiske hensyn gjør at dette ikke nødvendigvis skjer på en hensiktsmessig måte. Det norske skattesystemet og byråkrati er meget komplekst og kan ifølge entreprenørene være en belastning, samtidig som reguleringer bidrar til trygge rammer