Jo mere vi er sammen : et casestudie av områderegulering utarbeidet i offentlig-privat partnerskap

Liberalisme og markedets inntog i den fysiske planleggingen har ført til mange private reguleringsplaner og en fragmentert utvikling. For å bidra til en mer helhetlig planlegging og fremme kommunens posisjon som samfunnsutvikler, ble områderegulering innført som en ny plantype i 2008. Områderegulering er i utgangspunktet en kommunal plan, men det åpnes likevel opp for at private kan utarbeide hele eller deler av planen. Denne studien tar for seg en tredje mulighet, der områderegulering utarbeides i et offentlig-privat samarbeid mellom kommunen og privat utbygger. Studiens hovedproblemstilling spør om partnerskapet for utarbeidelse av områderegulering kan bidra til mer helhetlig utvikling. Problemstillingen besvares med et empirisk casestudie av planprosessen tilknyttet det fremtidige boligområdet på Myrvoll | Ekornrud i Oppegård kommune. Ved hjelp av nettverksteori, dialogbaserte planteorier og institusjonell teori analyseres caset for å gi et innblikk i hvordan partnerskapet har påvirket gjennomføringen av planprosessen og prosessens utfall. Studien avdekker at partnerskap mellom kommune og utbygger for å utarbeide en områderegulering kan bidra til mer helhetlig utvikling. Partnerskapet har i denne plansaken fungert som en kommunikativ arena der partenes ulike perspektiver ble utvidet og en felles forståelse for planområdets fremtid ble dannet. Dette ga en realistisk forestilling om en fremtidig utvikling i området, både fra et økonomisk og et langsiktig perspektiv. Det vises likevel at de positive effektene av partnerskapet vanskelig kan forankres i områdereguleringen som plandokumentet. I stedet er disse forankret i intensjonsavtaler mellom partene i form av visjon, masterplan og kvalitetsprogram og iboende i aktørene selv. Det argumenteres derfor for at disse strategiske planene er mer vesentlige enn selve områdereguleringen for å skape helhetlig utvikling, både ved at de danner en felles retning for partnerskapet underveis i planprosessen, men også i tiden fremover for å vurdere om fremtidige utbygginger følger opp prosjektets intensjoner. Liberalism and market entry in the physical planning in Norway has led to many private plans and a fragmented development. To contribute to a more comprehensive planning and promote the municipality's position as a community developer, the area zoning plan was introduced as a new type of plan in 2008. The area zoning plan is mainly a plan reserved for the government, but the law still opens up for participation from private developers in the planmaking process. This thesis examines the situation where an area zoning plan is developed in a public-private partnership between the municipality and the private developer. The thesis research question is: can a partnership for the making of area zoning plans contribute to more comprehensive planning? The question is examined with an empirical case study of the planning process for the future residential area Myrvoll | Ekornrud in Oppegård. Using network theory, dialogue-based planning theories and institutional theory the case is analysed to give an insight into how the partnership has affected the implementation of the planning process and the process outcomes. The examination reveals that the partnership between the government and the developer to prepare an area zoning plan may contribute to more comprehensive development. The partnership functioned as a communicative arena where the participants different perspectives was enlarged and a shared understanding of the area's future development was formed. This gave a realistic notion of a future development in the area, both from an economic and a long-term perspective. It appears, however, that the positive effects of the partnership could not be maintained in the area zoning plan alone. Instead, these effects are maintained in the vision, the master plan, the quality program and in the participant themselves. I therefor argue that these strategic plans are more significant than the actual area zoning plan to create comprehensive development because they form a shared mission for the partnership during the planning process, but also in the future to assess whether future developments will be in accordance to the project's intentions