Tiltaksorientert overvåking av vann og vassdrag i Nord-Odal kommune. Årsrapport for 2002

Nord-Odal kommune har f.o.m. 2001 startet opp et rullerende overvåkingsprogram for sine vassdrag. I 2002 ble det foretatt biologiske feltobservasjoner i Haugsåa og Ekerbekken samt kjemiske og biologiske undersøkelser i Storsjøen. Haugsåa på strekningen fra utløp i Rasensjøen til samløpet med Trautåa var lite påvirket av lokalbetinget forurensning og hadde god økologisk status. Øvre del av Ekerbekken hadde også god økologisk status, mens den økologiske status i bekkens nedre del ble vurdert som mindre god. Årsaken til dette var at bekken her var påvirket av jordpartikler og sand som dekket bunnen i kulper og på mer stilleflytende partier. Økt forekomst av jordpartikler og sand forringer levevilkårene (habitatet) for flora og fauna. Tilførsel av næringsrike jordpartikler skapte også grunnlag for økt forekomst av makrovegetasjon i mer stilleflytende partier som f.eks. i utløpsoset. Årsaken til den økte partikkelforekomsten var transport av jordpartikler og sand fra dyrket mark og veier. De fri vannmasser i Storsjøen hadde moderate mengder med planteplankton og innsjøen ble vurdert som oligomesotrof, dvs noe påvirket av næringssaltforurensning. I september var det stor forekomst av algen Gonyostomum semen. sammenlignet med de algemengder som ble registrert i perioden 1979 - 1991, var det større biomasse av planteplankton i 2002. Stor forekomst av G. semen var årsaken til dette. Det har likevel ikke skjedd noen større forandringer i planteplanktonet i de siste 20 år. Det største problemet i Storsjøen er at enkelte grunne områder, strender, viker og særlig elveos er i ferd med å vokse igjen av tette bestander av makrovegetasjon. Videre at det er uønsket høy konsentrasjon av kvikksølv i eldre gjedde og lake samt i fiskespisende abbor, ørret og vederbuk. Den økologiske status i Storsjøen bør derfor vurderes som mindre god