Utearealenes betydning for fysisk aktivitet på ungdomsskoler : en casestudie av Holmlia, Jordal og Tokerud skole

Utearealenes betydning for fysisk aktivitet på ungdomsskoler – en casestudie av Holmlia, Jordal og Tokerud skole. BAKGRUNN OG UTGANGSPUNKT Inaktivitet fører til helseproblemer og livsstilssykdommene er en av de største folkehelseutfordringene i landet. Tiden hvor aktivitetsnivået har størst endring, er fra man er ni til femten år. Samtidig reduseres tiden ungdom er i aktivitet gradvis, og stillesitting øker. Det er skremmende hvordan teknologien har tatt over den sosiale hverdagen. Hva skjedde med «boksen går» og samling på «løkka» for å spille ball? Hva gjør ungdommen i friminuttet etter en time med stillesitting? Helsedirektoratets rapport «Fysisk aktivitet blant 6-, 9- og 15- åringer i Norge» tar for seg barn og unges aktivitetsnivå på skoler i hele landet. I Norge anbefales barn og unge å være i fysisk aktivitet i minimum 60 minutter per dag. Denne rapporten viste 15 åringene kun oppfylte halve tiden. PROBLEMSTILLING Rapporten til Helsedirektoratet er utgangspunktet til denne studien som har til hensikt å undersøke fysisk aktivitet på ungdomsskoler. Med et spesielt fokus på utemiljøet og hvordan skolens utearealer påvirker ungdommene, ble problemstillingen i oppgaven følgene: hvilke faktorer kan påvirke fysisk aktivitet blant ungdomsskoleelever? Tre hovedspørsmål ble laget for å dekke de ulike temaene som problemstillingen berørte; aktivitetsnivå, aktivitetstyper og utemiljø. METODE Med utgangspunkt i UngKan 2- undersøkelsen valgte jeg å bruke case som metode. Med ulike kriterier ble tre ungdomsskoler i Oslo-øst valgt ut. Hovedkriteriet var at skolene skulle ha ulike aktivitetsnivåer. Holmlia skole ble valgt ut som den skolen med høyeste aktivitetsnivå. Valget av den skolen med nærmeste gjennomsnittlige nivå ble Jordal skole. Skolen med laveste aktivitetsnivå var Tokerud skole. Som videre metode for å kunne sammenligne skolene, valgte jeg å bruke: «ungdomstråkk», feltobservasjon og analyser av det fysiske miljøet. RESULTATER Felles for alle skolene er at ungdommene «henger» med venner i nærheten av et inngangsparti og forlater skolens områder i «storefri». De går enten hjem, på butikken eller på «senteret». Det er gjennomgående forskjeller mellom gutter og jenter i aktivitetsmønster. Skolegårdens arealstørrelse har lite å si for aktivitetsmønsteret, men det er viktig at skolen er tilknyttet arealer som elevene kan disponere både i friminutt og i undervisningen. Ungdom bruker harde flater og oppbygd terreng. De bruker i liten grad natur og ulendt terreng. Bygningsstrukturen har mye å si for romlighet og skyggeforhold. Et par av skolene har store skyggeflater over lengre perioder av skoledagen og dette påvirker hvilke områder elevene bruker. Friminuttstrukturen har betydning for hvor mye tid elevene får til å være utendørs. Hvordan friminuttene er organisert kan også ha betydning. Flere friminutt ser ut til å gi et høyere aktivitetsnivå. Et godt samspill mellom ledelse, lærere og elever gir gjensidig respekt. Engasjerte lærere ser ut til å motivere ungdom i organisert og uorganisert skoletid. ABSTRACT Outdoor space importance of physical activity in middle schools – a Casestudy of Holmlia, Jordal and Tokerud school. BACKGROUND Inactivity causes health problems and lifestyle diseases are one of the biggest public health challenges in the country. The biggest change happens from when we are nine to fifteen years old. At the same time adolescents activity level reduced and sedentary behaviour increases. It is alarming how the social life has been replaced with technology. What happened to «boksen går», gathering at «løkka» to play ball? What do adolescent do after an hour of sitting inside? The Norwegian Directorate of Health's report "Physical activity among 6-, 9- and 15- year olds in Norway» studied children and adolescents activity levels in schools throughout Norway and recommend young people to be physically active for at least 60 minutes per day. The report condludes that 15 year olds only achieve approximately 50% of that. OBJECTIVES The Directorate of Health's report is the base of this report and it examines the level of physical activity in Norwegian middle schools. The report emphasizes on outdoor environment and how schoolyards affect adolescents. The objective of this study is to assess key factors that influence physical activity among middle schoolers. Three main questions were assessed to cover the various topics of the issue involved; level of activity, activity types and outdoor environments. METHODS Based on the UngKan 2 - study I chose to use Case-Study research. With different criteria, three middle schools in eastern Oslo were selected. The main criteria was that the schools ought to have different activity levels. Holmlia was found to have the highest level of activity, Tokerud the lowest and Jordal average. As a method to compare schools I chose to use: «ungdomstråkk», field observation and analusis of the physical environment. RESULTS The research found all schools to have in common that adolescents are «hanging out» with friends close to the entrances and leaving school areas in the «lunch break». Adolescents either go home, to the store or to the mall There are differences between boys and girls in the activity pattern. The size of the schoolyard has little impact on activity pattern, but it is important that the school is affiliated with areas the students can predispose both in breaks and in class. Adolescents use hard surfaces and constructed terrain and are rarely rarely spending time in green areas. The construction of the school building is important plays a key part in the spatiality and amount of sun and shade. Two of the schools had large shadow surfaces for a longer period of the school day and this affected which area were used. The number of breaks between classes has an impact on how much time adolescents spent outside. How the breaks were organized was also to be important whereas more breaks seemed to lead to higher activity levels. The interaction between management, teachers and students provides mutual respect. Committed teachers seem to motivate youth in organized and unorganized school hours