Samhandlingsreformens effekt på samhandling og pasienter : en studie av en kommune i Akershus

Denne oppgaven har som mål å studere effektene av samhandlingsreformen i en kommune i Akershus. Hovedfokuset for oppgaven er på hvordan samhandling og koordinasjon med spesialisthelsetjenesten fungerer, ettersom dette er noe av det mest sentrale i samhandlingsreformen, og hvilke konsekvenser reformen har hatt for pasienter ved kommunens korttidsavdeling. For å svare på problemstillingen var ønsket å få frem tanker og holdninger rundt samhandlingsreformen og dens effekt og konsekvenser hos ansatte i kommunen som jobber med samhandling og kommunikasjon med spesialisthelsetjenesten og ansatte ved korttidavselingen. Det er derfor benyttet kvalitativ metode med bruk av dybdeintervju i denne oppgaven, der informantene er strategisk plukket ut på bakgrunn av stilling og informasjonen de sitter på. I tillegg er metoden støttet opp med bruk av triangulering der det også er funnet sekundærdata om temaet. Resultatene viser at reformen er en god idé, og at dette er den riktige veien å gå for å bedre norsk helse- og omsorgstjeneste. Det at kommunen skal ha mer ansvar og flere oppgaver blir sett på som riktig. Likevel er det slik at metodene og insentivene som ligger bak reformen ikke fungerer etter intensjonen. Når det gjelder samhandling og kommunikasjon viser resultatene at det er en lang vei å gå for at dette skal fungere optimalt, og de største hindrene er økonomi, likeverdighet og mangelfull informasjon. De største konsekvensene reformen har hatt for pasienter ved korttidsavdelingen er at de skrives ut tidligere og er dårligere når de skrives ut enn før. I tillegg oppleves det flere reinnleggelser og mer forflytting av pasienter, noe som gjør at det ikke oppleves at det er et helhetlig pasientforløp. Til tross for dette viser det seg at denne kommunen har klart endringsprosessen reformen har medført relativt bra tatt i betraktning de forutsetningene som lå til grunn for å få til en slik endringsprosess. This thesis’ purpose is to study the effects of The Coordination Reform in a municipality in Akershus. The main focus for this thesis is how cooperation and communication with the specialist helath services work, as this is one of the most sentral aspects of the reform, and what consequences the reform has had for the patients at the municipality’s short term division. To answer the research question, the aim was to identify the thoughts and beliefs about the reform and its effects and consequences of employees in the municipality who work with cooperation and communication and employees who work at the short term division. Thus, qualitative method with the use of in-depth interviews is applied in this thesis, and the informants was strategically selected based on their position and the information they hold. In addition the method is supported by the use of triangulation, where secondary data on the subject is found. The results show that the reform is a good idea, and that this is the right direction to move to improve the Norwegian helth care. The fact that the municipality should have more responsibility and more tasks is considered to be the right thing to do. Still the methods and incentives that are used do not work as intended. When it comes to cooperation and communication the results show that there is still a long way to og for this to work properly. The greatest barriers to this is economy, equality and inadequate information. The largest consequences the reform has had for the patients at the short term division is that they are released from the hospital earlier and in worse shape when they are released than earlier. In addition it is experienced more readmissions and more movement of patients, which means that an overall patient care is not experienced. Despite all this, it appears that this municipality has managed the organizational change that the reform has resulted in relatively well, considering the assumptions that was the basis for successfully implementing such a change