Bærekraftig rehabilitering av bygg med vernestatus

Dagens byggebransje sto i 2009 for 40 % av den nasjonale miljøbelastningen(Sintef 2009). Fra 2011 til 2012 var det en økning på hele 18% i mengde avfall fra bygging, rehabilitering og riving. Mengden avfall fra rehabilitering av bygg i 2012 utgjorde den største andelen på hele 37,3%(Statistisksentralbyrå). Med dette som bakgrunn kommer viktigheten av byggebransjen sin rolle i det store miljøregnskapet tydelig frem. Forskning viser også at hele 80% av alle bygg som vil finnes i 2050 allerede er bygd, noe som betyr at godt rehabiliteringsarbeid vil være svært viktig(Ulseth and Jenssen). Denne oppgaven tar for seg bærekraftige tiltak som kan utføres under rehabiliteringen av et bygg med vernestatus, og hvordan disse tiltakene kan realiseres om de involverte partene har ulike interesser. Dette belyses ved hjelp av erfaringsinnhenting satt i system. Del 1 i oppgaven består av et litteraturstudium som tar for seg relevante temaer som rehabilitering av bygg, bærekraft og de involverte premissgivende partene i en rehabiliteringssituasjon. De involverte partene det fokuseres på er byggherre, bruker, vernemyndighetene og lovmyndigheter for det bygningstekniske regelverket. Det blir også sett på hvilke bærekraftige tiltak som kan være aktuelle i en rehabiliteringssituasjon, og disse er delt opp i bygningsmessige bærekraftige tiltak, tekniske bærekraftige tiltak, miljøsertifisering og tiltak som angår drift av bygget og byggeplassen. For å belyse hvordan en bærekraftig rehabilitering kan utføres, ses det i oppgaven på to rehabiliterte eksempelbygg. Det ene av disse byggene er et delvis fredet bygg, og det andre er rehabilitert til å bli et plusshus. Det delvis fredete bygget viser at selv om bygget er av kulturell verdi, kan det rehabiliteres på et bærekraftig vis. Oppgaven vektlegger hvilke bærekraftige tiltak som ble utført i forbindelse med de to eksemplene, hvordan tiltakene ble utført og hva som skulle til for at de involverte partene ble enige. I tillegg ser oppgaven på 11 forskjellige rehabiliteringsprosjekter som har blitt utført i løpet av de 10 siste årene. Disse viser hvilke bærekraftige tiltak som ofte eller alltid utføres, og hvilke tiltak som sjelden eller aldri utføres. I del 3 av oppgaven fremstilles et casebygg. Casebygget er en del av Ruseløkkveien gateløp i Oslo, og skal rehabiliteres. Bygget står på Oslo Byantikvar sin gule liste, og både utvendige fasader og bærekonstruksjonen regnes som bevaringsverdige. I forbindelse med casebygget, er de premissgivende involverte partene intervjuet. Intervjuene fremstilles i en analyse, som fokuserer på oppgavens underproblemstillinger. I diskusjonen i del 4 diskuteres både eksempelbyggene og de bærekraftige tiltakene som er utført i forbindelse med de 11 forskjellige rehabiliteringsprosjektene som fremstilles i del 2. I tillegg diskuteres analysen som er utført i forbindelse med intervjuene med de premissgivende involverte partene i casebygget. Ut i fra diskusjonen trekkes det konklusjoner om hva som skal til for å gjennomføre en bærekraftig rehabilitering av et bygg med vernestatus, når de involverte partene har ulike interesser. Konklusjonen viser at nøkkelen til suksess hovedsakelig er et godt samarbeid mellom alle partene, tidlig i prosessen. I tillegg vektlegges tydeligere retningslinjer og forskrifter, og jevnlige møter og befaringer av rehabiliteringsprosjektet