Hvordan kan forskermøte være med på å fremme elevers utbytte med utforskende arbeidsmåter i naturfag?

Denne masteroppgaven har vært en del av et forskningsprosjekt i ElevForsk. I ElevForsk jobbes det med å utvikle undervisning som kan gjøre elever mer utforskende i naturfag, gjennom å knytte sammen kompetansemålet Forskerspiren og grunnleggende ferdigheter i naturfag (Knain & Kolstø, 2011). Jeg har studert elever som jobber med utforskende arbeidsmåter i et tverrfaglig prosjekt i norsk og naturfag. Elevene skulle selv velge og utforske et spørsmål innenfor en interessekonflikt relatert til bærekraftig utvikling, eksempelvis Regnskogen. Oppgaven tar for seg en støttestruktur i utforskende arbeid som kalles ”Forskermøte”. Forskermøter skal støtte elevenes læring i retning av mer vitenskaplige samtaler mellom elevene ved at de må snakke om eget forskningsprosjekt og være kritiske venner for andre elevgrupper. Jeg har sett nærmere på hvordan Forskermøte som en støttestruktur kan fremme elevers utbytte med utforskende arbeidsmåter. Empirien i oppgaven blir diskutert ut i fra teori om utforskende arbeidsmåter, erfaringslæring og sosiokulturelt perspektiv på læring. For å analysere Forskermøte har jeg støttet meg på Svennevig, Sandvik & Vagle (1993) sitt analytiske teoretiske rammeverk Kritisk tekstanalyse, og på modellen til Mercer (1995) der han beskriver tre måter å samtale og tenke på. Masteroppgaven bygger på empiri i fra direkte observasjon, lydopptak, videoopptak, medforskere, e-poster fra lærerne og skriftlige dokumenter fra læringsplattformen Wiki.. Disse dataene lå til grunn i analysen av hvordan Forskermøte kan fremme elevers utbytte i arbeid med utforskende arbeidsmåter fra forskjellige perspektiver. Funnene i casen peker mot at Forskermøte er en egnet arena for å fremme elevers utbytte med utforskende arbeidsmåter, men at det er noen kriterier som skal til for å få dette til å skje. Det viser seg at det må være et godt samspill mellom elevene, og at elevene og læreren må være sikre på hensikt og sine roller i Forskermøte. De kritiske elevene har god nytte av forslag til spørsmål på forhånd, men lærerens tilstedeværelse er viktig for å styre prosessen og modellere språk og spørsmålsvalg. Til sammen skaper dette utforskende og produktive samtaler som fremmer elevers utbytte med utforskende arbeidsmåter