Syklistens opplevelse av bekk i urbant miljø

Et større innslag av blå-grønne strukturer i byer og tettsteder er et uttalt mål for lokale og nasjonale planleggingsmyndigheter. Dette passer med ønsket om å åpne tildekkede vannløp, tilrettelegge for ferdsel til fots og på sykkel, bidra til bevaring av biologisk mangfold, tilby naturopplevelser, også i urbane områder, og redusere biltrafikk. Ofte er det planer om å tilrettelegge for sykkel i tilknytning til åpning av vannløp, men det finnes lite forskning omkring syklistens opplevelse av vann. Denne oppgavens hovedformål er å komme frem til aspekter som bør tas hensyn til ved tilrettelegging for sykling langs bekk. Oppgaven er delt i to. Del I består av en teoridel der jeg gjennom litteraturstudie belyser temaer som menneskets persepsjon av omgivelsene, vannelementers egenskaper av betydning for opplevelse og psykisk helse og syklistens sansing. Disse temaene forsøkes knyttet sammen for å danne forståelse av syklistens opplevelse av bekk. I del II analyseres opplevelsen knyttet til en sykkeltur langs gjenåpnet bekk ved hjelp av mobil metode. Videokamera brukes til å dokumentere turen og videoklipp brukes som verktøy til å analysere opplevelsen. Basert på analysen, og ved bruk av teorier fra del I, identifiseres viktige aspekter for utforming av sykkelsti langs bekk. Videre utarbeides et studie av prinsippløsninger fra analysen slik at de kan brukes som generelle anbefalinger og overføres til andre prosjekter