Landskapsarkitektur i høyfjellet - med Tronfjell Fredsuniversitet som casestudie

Høyfjellsområder er i dag utsatt for stort press for tilrettelegging av ulike aktiviteter og virksomheter. Samtidig har retningslinjer for planlegging i disse områdene til tider vært fraværende. Dette har resultert i varige sår i verdifulle landskap. Denne oppgaven har som mål å knytte landskapsarkitektur til høyfjellet. Ved hjelp av et litteraturstudie er det utformet grunnprinsipper for planlegging og utforming i slike landskap. For å undersøke gyldigheten av disse prinsippene er de brukt i en konkret case i Alvdal kommune i Hedmark. Tronfjell Fredsuniversitet er under planlegging, og denne oppgaven har som mål å vurdere hvordan dette prosjektet kan lokaliseres og tilrettelegges ved hjelp av prinsippene. Da det planlagte anlegget har et idealistisk opphav er det også ønsket å se på hvordan prosjektets formål er med å styre premissene for utbygging i høyfjellet. Ved hjelp av registrering og landskapsanalyse har jeg drøftet hvordan et større bygg kan forankres og tilpasses i Tronfjell, og samtidig ivareta hensynet til naturmiljøet, landskapskarakter- og bilde i høyfjellet. Det allerede prosjekterte bygget ligger som en forutsetning for landskapsanalysen og prosjekteringen. I mitt tilfelle var den sårbare vegetasjonen, terrengbehandlingen og skalaen i landskapet de viktigste faktorene å ta hensyn til i planleggingen. Planlegging og utforming gjennom denne casen viste seg å være relativt lite konfliktfyllt sammenlignet med andre høyfjell. På bakgrunn av prinsippene og landskapsanalysen viser oppgaven hvordan prosjektering kan foregå i høyfjellet. I hovedsak var landskapskarakteren inspirasjon for utformingen av anlegget. Grepet lå i å planlegge og utforme på naturens premisser, uten å ødelegge landskapsopplevelsen av stedet. En nøktern utforming ble gitt, som skulle harmonere med det prosjekterte bygget og landskapskarakteren i området. Det sier dermed ikke at denne fremgangsmåten er den korrekte i alle tilfeller. Prinsippene viser også at man kan drive en mer kontrastfull og utfordrende landskapsarkitektur, uten at det ødelegger opplevelsen av stedet. Jeg mener at god planlegging kan sikre en helhetlig utvikling som tar vare på naturverdiene, og samtidig legger til rette for utnytting av de ressursene som finnes. Å følge prinsippene i denne oppgaven gir ikke problemfrie løsninger i alle tilfeller. Hvert område må belyses i sin kontekst. Forskjellig landskap har sin tålegrense. Hvilke hensyn som er viktig å følge, bør komme ut av en landskapsanalyse. En viktig diskusjon i denne sammenheng vil være rundt hvilke aktiviteter man ønsker i fjellene og hva som blir resultatet av denne aktiviteten. En utvikling må skje på stedets premisser, og tålegrensen til ethvert landskap bør bedømmes. Det må også vurderes i forhold til formålet det tilrettelegges for. Sensitive landskap er også sårbare for idealistisk utbygging, men dette må vurderes opp mot den samfunnsmessige gevinsten av anlegget. The demand for accessibility is putting pressure on the alpine areas of today. Nonetheless, the guidelines for planning in these areas are largely inadequate, causing permanent damage to valuable landscape. The goal of this Master’s thesis is to apply landscape architecture to planning in alpine areas. Through research of literature, basic principles have been formed for use in these conditions. The validity of these principles has been examined through their implementation to a case study in Alvdal in the Hedmark province of Norway. The Tronfjell University of Peace is being planned and the goal of this thesis is to find the appropriate site for the project, applying the basic principles for its adaptation to the local alpine conditions. As the project is formed on an idealistic basis, a goal is also to assess the way its purpose is forming the premise of development in alpine areas. Through registration and landscape analysis I discuss how a large building can be fitted into the landscape, according to the natural environment and character of Tronfjell. The given shape and volume of the building has been the prerequisite for both landscape analysis and plan. In this case, the vulnerable vegetation, the forming of the land and landscape scale have been prominent normative factors in my design. My experience is that this case has proven to be mildly conflictive when compared to similar locations. Based on the principles and the landscape analysis, this thesis describes an approach to planning in alpine conditions. The landscape character of the location has been my main inspiration for the design of the project, carefully crafting the site through the principles of nature. Harmony and simplicity has been emphasized. However, this thesis also concludes that a more contrasting and challenging approach can be applied in this kind of locations without interfering with the visitor’s sense of place. In my opinion, good planning can ensure a holistic development that equally takes into account natural values and accessibility to the resources of alpine environments. However, following the principles of this thesis will not be the answer to development in any location, as each case needs a tailored approach based on its context. The considerations made for each case should be based on a thorough landscape analysis. A key element is also to determine desired activities and the consequences of facilitating them in such sensitive environments. Even an idealistic development such as the Tronfjell University of Peace can pose a threat to the alpine surroundings and hence, the social benefit should be carefully weighed towards the vulnerability of the landscape