Temperaturderivater : en forsikring mot volumrisiko i det nordiske elektrisitetsmarkedet

Sammendrag Det nordiske elektrisitetsmarkedet er komplekst, med variasjoner i både pris og volum. Variasjonene kan påvirke et energiselskaps kontantstrøm negativt og utgjør dermed en risiko. For at energiselskapet ikke skal komme i økonomiske vanskeligheter bør derfor kontantstrømmen sikres ved å redusere pris- og volumrisiko. I denne oppgaven undersøker jeg om temperaturderivater kan brukes til å redusere volumrisikoen for et energiselskap som kjøper og selger elektrisitet i Oslo. Temperaturderivater benyttes fordi det antas at temperaturen påvirker volumet, som påvirker prisen, som igjen påvirker kontantstrømmen. Det er spesielt de uforutsette endringene i temperaturen som kan påvirke prisen, fordi elektrisitetsetterspørselen blir mye høyere enn elektrisitetstilbudet. Utfordringen med temperaturderivater er at det er vanskelig å prisfastsette dem, fordi de tilhører et ikke-komplett marked. Derfor bruker man en temperaturmodell for å prisfastsette temperaturderivatene. Resultatene fra feilkorreksjonsmodellen bekreftet at det er en sammenheng mellom temperatur, forbruk og pris i Oslo. Dermed ble det også bekreftet at temperaturderivater er en potensielt god måte å sikre kontantstrømmen. Blant flere alternative temperaturmodeller ble CAR-modellen til Benth et al. (2007) valgt og tilpasset temperaturen i Oslo. En vellykket tilpasning bekreftet at modellen kan benyttes til å prisfastsette temperaturderivater referert til temperaturen i Oslo. I caset ble det illustrert hvordan ulike former for temperaturderivater hadde en positiv effekt på energiselskapets kontantstrøm. I praksis betyr resultatene at et energiselskap kan bruke temperaturderivater for å sikre kontantstrømmen. Temperaturderivatene gjør energiselskapet bedre rustet mot endringer i elektrisitetsprisen som skyldes uforutsette endringer i temperaturen. Abstract The Nordic electricity market is highly complicated, with variations in both price and volume. An energy company which trades in electricity may for this reason experience negative cash flow. This may result in financial distress, which is why hedging the cash flow against price and volume risk is recommended. In this thesis my overall objective is to show how temperature derivatives can be used to hedge cash flow against volume risk, specifically by looking at an energy company trading in electricity in Oslo. Temperature derivatives are employed because temperature is assumed to affect electricity demand, which affect electricity prices, which finally affects the cash flow. A temperature model is used to set a price on temperature derivatives, because traditional pricing techniques is not an option as the market is an incomplete market. The error correction model confirms the interdependency of temperature, electricity demand and electricity price. The CAR-model by Benth et al. (2007), chosen from a selection of models was adapted to temperature variations in Oslo. The successful result confirmed that the model is suitable to set a price on temperature derivatives. The case illustrated how the energy company can take advantage of two different kinds of temperature derivatives. It was clear that in certain circumstances money paid out from the derivatives will strengthen the cash flow. This shows that it is possible to use temperature derivatives to hedge the cash flow against volume risk. The temperature derivatives will enable the energy company better to withstand the problem of changing electricity prices, due to unexpected changes in temperature