Samfunnsøkonomisk verdi av landskapsinngrep ved veiprosjekter : en betinget verdsettingsstudie

Bakgrunnen for denne oppgaven er at Statens Vegvesens Håndbok 140- Konsekvensanalyse (HB 140) skal revideres. På grunn av denne revideringen er de ikke- prissatte konsekvensene i håndboken et interessant tema. Det er fem ikke-prissatte konsekvenser i Håndbok 140; Landskapsbilde, Nærmiljø og Friluftsliv, Naturmiljø, Kulturmiljø og Naturressurser. Disse må verdsettes hver for seg, og i denne studien er det valgt å fokusere på Landskapsbilde. Målsettingen med oppgaven er å beregne samfunnsøkonomisk kostnad av landskapsinngrep ved ulike utforminger av et vegprosjekt. Utbyggingen av ny riksvei 4 i Nittedal kommune er brukt som case. Studien presenterer tre ulike alternativer for utbyggingen; alternativ A, B og C. Den samfunnsøkonomiske kostnaden av landskapsinngrep er målt som de berørte husstandenes maksimale betalingsvillighet for å få spesifiserte vegtraséalternativer med ulik grad av landskapsinngrep sammenliknet med dagens veg. Metoden betinget verdsetting er benyttet i undersøkelsen. Dette er en verdsettingsmetode som baserer seg på at respondentene selv oppgir sin betalingsvillighet, og dermed sine preferanser, for et gode. Undersøkelsen ble gjennomført som nettbasert spørreundersøkelse blant Nittedals innbyggere, med 166 respondenter. Studien finner en positiv og signifikant betalingsvillighet for alle alternativene. Hypotese 1 om at gjennomsnittlig betalingsvillighet per husstand per år er signifikant positiv kan dermed ikke forkastes. Nåverdien av den totale betalingsvilligheten for alle husstandene i Nittedal blir beregnet og inkludert i nettonytten til hvert alternativ. Dette økte nytten av alternativene, men endrer ikke på rangeringen av alternativene. Hypotese 2 om at å inkludere kostnaden ved inngrep i landskapsbildet endrer rangeringen av vegtraséalternativene, må dermed forkastes. Resultatene underbygges av følsomhetsanalyser. Resultatene viser at bruk av områdene der vegen kan komme, støy, bruk av bil og sosioøkonomiske variabler påvirker individenes preferanser og dermed gjennomsnittlig betalingsvillighet for vegtrasealternativene. Signifikante forklaringsvariabler varierer mellom alternativene. Husstandens inntekt er bare en signifikant positiv forklaringsvariabel for to av vegtrasealternativene, A og C, og koeffisienten er svært liten. Det er dermed vanskelig å trekke konklusjoner angående hypotese tre, om at betalingsvilligheten per husstand per år øker med økende husstandsinntekt. Inntekstselastisiteten til betalingsvilligheten til alternativene blir beregnet til bruk i enhetsverdioverføring med inntektsjustering. Imidlertid er kun inntekstselastisiteten til alternativ B signifikant på 15 % nivå. Dette kan dermed ikke brukes til verdioverføring til andre prosjekter. Da det blir funnet at å inkludere kostnaden ved landskapsbilde øker nåverdien av alle alternativene hadde det vært interessant å inkludere denne type beregninger i Statens vegvesens samfunnsøkonomiske analyser. Denne studien er representativ for vegutbygginger der man har alternativer som enten kan legges gjennom eller utenom et eksisterende sentrum. Det bør imidlertid gjennomføres flere slike studier av typiske landskapsinngrep, som så bedre kan overføres til nye vegprosjekter. Det er vanskelig å opprettholde skillet mellom konsekvenstemaene i Håndbok 140 i denne type studier, de ikke-prissatte konsekvensene kan vanskelig verdsettes hver for seg og bør ses samlet om de skal tas inn i de verdsatte effektene i HB 140. Summary The background for this thesis is that the Norwegian Public Roads Administration’s (NPRA) Handbook 140 - Impact assessment (HB 140) is to be revised. This makes the non-monetized impacts in the handbook an interesting topic. There are five non-monetized impacts in HB 140; landscape, local environment, outdoor recreation, natural environment, cultural heritage and natural resources. These have to be valued separately, and in this study it is focused on landscape. The objective of the study has been to assess the social cost of landscape interventions by different designs of road projects. The construction of a new national highway (riksvei 4- rv.4) in Nittedal has been used as case. The study presents three different alternatives for the new road, namely alternatives A, B and C. The social cost of landscape intervention was measured as affected households' maximum willingness to pay for specified road alternatives with varying degrees of landscape intervention compared to today's road, by the method of contingent valuation. Contingent valuation is a method based on respondents stating their willingness to pay, and thus their preferences, for a good. The survey was conducted as a web- based survey among citizens in Nittedal, with 166 respondents. The study finds positive and significant willingness to pay for all the alternatives. Hypothesis 1; the mean willingness to pay is significantly positive can thus not be rejected. The present value of the total willingness to pay for all the households in Nittedal is calculated and included in the alternative’s net benefit. It increases the benefit, but does not change the alternative’s ranking. Hypothesis 2; including the social cost of landscape intervention will change the ranking of the alternatives is rejected. The results are supported by sensitivity analyzes. The results show that use of areas where the road can come, noise, car use and socio- economic variables affects individual’s preferences and thus the willingness to pay for the different road alternatives. Significant explanatory variables vary between the alternatives. Household income is only a positive explanatory variable for two of the alternatives, A and B, and the coefficient is very small. Thus, it is difficult to conclude about hypothesis 3; the willingness to pay per household per year is increasing with household income. The income elasticity is calculated for use in unit value transfer with income adjustment. However, only the income elasticity of alternative B is significant on a 15 % level. These results can thus not be used to benefit transfer to other projects. As it is found that to include the social cost of landscape changes increases the present value of all three alternatives it would be interesting to include this type of valuations in NPRA’s cost- benefit analyzes. This study is representative for road projects where there are alternatives that can either go through an existing town center or around it. It is difficult to maintain the separation between the impacts in HB 140 in this type of studies, the non- monetized can difficult be valued separately and should be aggregated if they are to be taken into the monetized impacts in HB 140