Avkastning og risiko for norske aksjefond : har størrelse noen betydning?

Oppgavens formål er å undersøke hvorvidt det eksisterer noen forskjell i hvordan store og små norske aksjefond presterer. Fondene som analyseres oppfyller følgende kriterier: de må være aktivt forvaltet, tilgjengelig for personkunder og ha avkastningshistorikk for hele perioden (2002-2012). Det er 44 fond som oppfyller disse kriteriene. Perioden blir videre delt inn i to underperioder. Der første delperiode (2002-2007) er preget av en oppgangskonjunktur. Siste delperiode (2008-2012) inkluderer finanskrisen og dermed en kraftig nedgangskonjunktur. For å stadfeste om en slik forskjell i avkastning og risiko faktisk eksisterer, benyttes ulike prestasjonsmål og modeller. Fondene sammenlignes først enkeltvis og deretter i tre konstruerte grupper på bakgrunn av forvaltningskapitalen. Gruppe 1 består av de 15 største fondene, gruppe 2 består av de neste 14 fondene og gruppe 3 består av de 15 minste fondene. Etter analysen av gruppeinndelingen, analyseres de fem største og de fem minste fondene nærmere, for å se hvorvidt resultatene fra gruppeinndelingen endres. Den deskriptive statistikken for perioden 2002-2012 og delperioden 2002-2007 viser at gruppe 1 gjør det best etterfulgt av henholdsvis gruppe 2 og gruppe 3. I delperioden 2008-2012 er det gruppe 3 som presterer relativt sett best og gruppe 1 gjør det svakest. Resultatene blir ikke forsterket når det kun ses på de fem største/minste fondene, men fordelingen forholder seg lik. På gruppebasis fremkommer de høyeste Sharpe-ratene i første delperiode (2002-2007), hvor gruppe 1 har høyest risikojustert meravkastning og gruppe 3 har lavest. I siste delperiode har gruppe 3 en Sharpe-rate som er høyere enn både gruppe 1 og gruppe 2. Hele perioden sett under ett har gruppe 1 høyest Sharpe-rate. Ingen av gruppene har en avkastning signifikant utover risikofri rente uavhengig av periode. I perioden 2002-2012 og delperioden 2002-2007 er det gruppe 1 som har den høyeste IR-verdien. I siste delperiode er det gruppe 2 som presterer best, noe bedre enn gruppe 3. Resultatene fra gruppeinndelingen blir ikke forsterket i analysen av de fem største og de fem minste fondene. I gruppeinndelingen er det ingen signifikante IR-verdier i noen av periodene. Avslutningsvis benyttes Single Index, Fama-Frenchs tre-faktor og Carharts fire-faktor modell. Pareto Aksje Norge er det eneste fondet med signifikant positive alfaverdier i perioden 2002-2012 og i delperioden 2002-2007. Ingen av de resterende alfaverdiene er signifikante uavhengig av periode og modell. I gruppeinndelingen (2002-2007) er ingen markedsbetaer signifikant forskjellig fra 1, mens samtlige er signifikante lavere enn 1 siste delperiode og hele perioden sett under ett. Det er ingen signifikant forskjell i markedsrisikoen til de ulike gruppene. Resultatene antyder at de største fondene gjør det best hele perioden sett under ett og at store fond gjør det bedre enn små fond i oppgangstider og motsatt i nedgangstider. Forskjellene i prestasjonene er hovedsakelig små, og det er ingen signifikante forskjeller mellom gruppene. Oppgaven konkluderer derfor med at det ikke eksisterer noen signifikant sammenheng mellom fondsstørrelse og prestasjoner. Abstract This thesis aims to examine whether there is any difference in the performance of large and small Norwegian mutual funds during the period 2002 - 2012. The mutual funds that have been analyzed meets the following criteria: they must be actively managed, accessible to retail customers and have a return history for the entire period. There are 44 funds that meet these criteria. The period is further divided into two sub-periods. The first sub-period (2002-2007) is characterized by economic growth. Recent sub-period (2008-2012) includes the financial crisis and thus a recession. Various performance measures and models are used in order to establish whether such a difference in returns and risk actually exists. The mutual funds are compared first individually, and then in three groups constructed on the basis of assets under management (AUM). Group 1 consists of the 15 largest mutual funds, Group 2 consists of the middle 14 mutual funds, and Group 3 consists of the 15 smallest mutual funds. After the analysis of the three groups, the five largest and the five smallest mutual funds are more closely analyzed to see whether this alters the results of the analysis of the three groups. The descriptive statistics for the period 2002-2012 and the sub-period 2002-2007 shows that Group 1 gives the best returns, followed by Group 2 and then Group 3. In the sub-period 2008-2012 group 3 performs best and group 1 is the weakest. The results are not strengthened by the analysis of the five largest and the five smallest mutual funds, but the ranking remains the same. On a group basis the highest Sharpe-ratios appear in the first sub-period (2002-2007), where Group 1 has the highest risk-adjusted returns, and Group 3 has the lowest. In the last sub-period Group 3 has a Sharpe-ratio higher than both Group 1 and Group 2. In the period as a whole, Group 1 has the highest Sharpe-ratio. None of the groups gives a significant return beyond risk free rate. In the period 2002-2012 and the sub-period 2002-2007 it is Group 1 that has the highest information ratio (IR). In the last sub-period it is Group 2 that gives the best result, slightly better than Group 3. The results of the group analysis is not strengthened by the analysis of the five largest and the five smallest mutual funds. None of the groups gives a significant return beyond benchmark. Finally, Single Index, the Fama-French`s three-factor and Carhart four-factor models are used. Pareto Aksje Norge is the only mutual fund with significantly positive alpha values for the period 2002-2012 and the sub-period 2002-2007. None of the remaining alpha values are significant, regardless of the period and model used. In the period 2002-2007 there are no groups that have a beta value that significantly differs from 1, while all is significantly lower than one in the last sub-period, and in the period as a whole. There is no significant difference in the market risk of the various groups. The results suggest that the largest mutual funds performs the best in the period as a whole, and that large mutual funds outperform small funds in good times and vice versa during the recession. The difference in performance is mainly small, and there are no significant differences between the groups. The thesis therefore concludes that there exists no significant relationship between the size of a mutual fund and its performance