Bruk av strategiske beskyttelsesmekanismer blant avlsselskaper i norsk oppdrettsnæring : kampen om lakserognen

Oppgaven belyser hvordan avlsselskaper i lakseoppdrettsnæringen kan benytte seg av ulike beskyttelsesmekanismer for å skape merverdi og avkastning fra investeringer i forskning og utvikling på avl og genetikk. Dette er et viktig tema da avlsutvikling og avlsforskning er drivere for norsk oppdrettsnæring. For å undersøke dette nærmere, er det er tatt utgangspunkt i to avlsselskaper innen lakseoppdrett i Norge. Disse to casebedriftene skiller seg fra hverandre på enkelte områder, og det var interessant å se hvordan dette påvirker deres valg av ulike beskyttelsesmekanismer. Med utgangspunkt i oppdrettsnæringens kommersielle utvikling, og en hard konkurranse i markedet for kvalitetsmessig god rogn er oppgavens forskningsspørsmål følgende: Hvordan benytter Aqua Gen AS og Salmobreed AS ulike strategiske beskyttelsesmekanismer for å beskytte sine produkter og skape merverdi fra investeringer i forskning og utvikling på avl og genetikk? Det er brukt to metoder for datainnsamling. Det har blitt gjennomført ulike former for intervjuer med representanter som har hatt god kunnskap rundt oppgavens temat. Den andre formen for datainnsamling har vært gjennom bruk av ulike former for skriftlig materiale som artikler, bøker, statistikker, rapporter og informasjon fra internett. Oppgavens teori har utgangspunkt i Olesen m.fl. (2005) sin forskning som lanserer tre ulike former for beskyttelsesmekanismer. Disse kan deles inn i juridiske, biologiske og andre beskyttelsesmekanismer. Andre beskyttelsesmekanismer har jeg kalt strategiske beskyttelsesmekanismer i denne oppgaven. Juridiske og biologiske beskyttelsesmekanismer går på direkte produktbeskyttelse, mens strategiske beskyttelsesmekanismer er beslutninger som går på hvordan en kan ta i bruk andre elementer for indirekte å beskytte sine produkter, og skape merverdi ut fra FOU på avl og genetikk. Dette inngår beslutninger som tas på et høyere nivå i bedriften og som påvirker store deler, eller hele bedriften. Gjennom arbeidet med oppgaven er det identifisert fire kategorier som går igjen når representanter fra casebedriftene snakker om strategiske beskyttelsesmekanismer. Disse er organisering, eierskap, markedsorientering og konkurranse. Disse er brukt for å drøfte casebedriftene opp mot hverandre, og sette fokus på viktige funn. Det er funnet noen tendenser som går igjen blant avlsutviklere og hvordan de skaper merverdi fra FOU-innsats og investeringer i avl og genetikk. Dette er graden av integrasjon i verdikjeden, antall aksjonerer og størrelsen på disse, hvorvidt kvalitativ genetisk kunnskap ligger integrert i bedriftens operative kjerne, fokus på kunden gjennom markedsorientering og hvordan konkurranseintensiteten er med på å sette standarder i markedet. Mens den ene casebedriften hadde en relativt klar oppfatning av hvilke strategiske beskyttelsesmekanismer som var viktige for deres virksomhet, hadde den andre et mer distansert forhold til dette. Disse forskjellene påvirkes av de fire overnevnte kategoriene, og mye tyder på at særlig organisering og eierskap er spesielt avgjørende.