Økonomistyring i Politiets utlendingsenhet

Politiets utlendingsenhet (PU), et særorgan direkte underlagt Politidirektoratet (POD), har som hovedoppgave å registrere, identifisere og uttransportere asylsøkere og andre personer uten lovlig opphold i Norge. Oppgavevolumet innenfor fagfeltet er sterkt varierende og vanskelig å forutse, og dette gjør derfor tildeling, intern budsjettering og generell økonomistyring utfordrende. Denne oppgaven handler om hvordan disse prosessene foregår for organisasjonen. Problemstillingen er derfor: ”Hvordan foregår økonomistyringen i Politiets utlendingsenhet?”. Den tar utgangspunkt i prinsippene for god økonomisk styring og er således delt i fire: mål, planlegging, gjennomføring og registrering. Det er benyttet teori innenfor alle disse delene, med et spesielt fokus på prinsipal-agentteorien for å se på forholdet mellom organisasjonen og dens bevilgende myndigheter. Oppgaven er en case-studie hvor totalt ni kilder i PU og POD er blitt intervjuet. Det er også benyttet aktuell sekundærinformasjon i form av både interne og offentlige dokumenter.Organisasjonen har, i motsetning til andre aktører på fagfeltet, et rammebudsjett, men rammen kan endres to ganger årlig avhengig av aktivitetsvolum. Utlendingsfeltet er ”i vinden” og det har ført til økte bevilgninger, men også mer detaljerte føringer fra overordnede myndigheter. Internt oppleves den økonomiske situasjonen som romslig, men det har trolig ført til at man ikke gjennomfører produktivitets- og effektivitetstiltak. Organisasjonen benytter kontantprinsippet slik at man dermed kan manipulere regnskapet til en viss grad. Budsjettering og regnskap fremstår som lite prioritert og teamledere, som har ansvar for måloppnåelse, har ikke budsjetteringsansvar. Kunnskapen om fagfeltet i bevilgende myndighet fremstår som lav. For å oppnå måltall velger organisasjonen å prioritere dublinsaker1 da de gir mer volum for hver innsatsenhet. Dette får samfunnsøkonomiske konsekvenser ved at Norge slipper å ta ansvaret for å behandle en asylsak, men det medfører også at kriminelle asylsøkere ikke blir prioritert i like stor grad. Oppgaven avsluttes med et forslag til ny styringsmodell og et forslag til videre forskning: ”En offentlig organisasjon som ansetter personer med erfaring fra organisasjonens bevilgende myndighet, har større sannsynlighet til å få økte tildelinger”. National Police Immigration Service (PU) is an organization whose main tasks are to detect, identify and deport asylum seekers and other persons without legal residence in Norway. These tasks fluctuate in volume and are difficult to forecast. This makes the allocation, internal budgeting and general financial management challenging. The main research question is: "How is the financial management of the Police Immigration Unit?". The structure of this thesis is based on the principles of sound economic management and thus divided into four parts: goal, planning, implementation and registration. Theories within these parts are used with a special focus on the principal-agent theory to investigate the relationship between the organization and its supervising authority. This paper is a case study and nine sources in PU and the Norwegian Police Directorate have been interviewed. Relevant secondary information, both internal and public documents, is also used. While other public organizations in the field of immigration receive funding depending on the level of activities, PU receives a fixed budget, although it can be altered twice a year depending on the level of activities. The field of immigration has high public interest and as a consequence, PU has received increased funding, but also more detailed instructions from the governing authorities. Employees within PU perceive the organizations economic situation as very good, and this is probably why PU does not conduct productivity and efficiency measures. The accounting principle is based on when on when expenses are paid so it is, to a certain extent, open to manipulation. Budgetary preparation and accounting appears to have low priority and team leaders, who are responsible for achieving targets, do not have budgetary responsibilities. The governing authorities seem to have little expertise about the field of immigration and the organization prioritizes Dublin-cases as they provide more volume for the money. This means that criminal asylum seekers are not given priority to the same extent. This paper concludes with a proposal for a new management model and a proposal for further research: “A public organization which hires employees with previous experience from the authority that funds the organization has higher likelihood of receiving increased funding”