Den nye forvaltningsmodellen for nasjonalparker og store verneområder: muligheter og hindringer for reiselivsaktører i Jotunheimen nasjonalpark

Denne mastergradsoppgaven er en del av et større forskningsprosjekt kalt PROTOUR som omhandler dynamiske forvaltningsperspektiver på reiselivsutvikling i norske nasjonalparker. Denne studien har tatt utgangspunkt i den nye forvaltningsmodellen og hvordan den påvirker reiselivsaktører i Jotunheimen nasjonalpark. Det å få innsikt i hvordan forvaltningen av verneområder påvirker reiselivsaktører, kan bidra til å gi verdifull informasjon om hvordan forvaltningen kan justeres for å imøtekomme ulike aktørers behov og dermed skape en adaptiv og nyskapende forvaltning. For å finne ut mer av dette ble følgende problemstillinger utarbeidet: Hvordan forstår reiselivsaktørene og forvaltningsaktørene den nye forvaltningsmodellen og hvilke forventninger har de til den? Hvilke muligheter og hindringer ser reiselivsaktører med den nye forvaltningsmodellen? ▫ Har store og små reiselivsaktører ulike muligheter og hindringer? ▫ Mener reiselivsaktørene at de blir behandlet annerledes enn andre brukerinteresser? Problemstillingene ble forsøkt belyst ved å gi en historisk utvikling av nasjonalparkkonseptet, redegjøre for bærekraftig bruk av nasjonalparker, utdype fremveksten til den norske forvaltningen av verneområder, samt redegjøre for evalueringene av den nye forvaltningsmodellen. Denne studien benyttet et eksplorativt forskningsdesign og en kvalitativ metode i form av dokumentanalyse og kvalitative intervju av henholdsvis sju reiselivsaktører og fem forvaltningsaktører. Resultatene viser at de store reiselivsaktørene, her representert ved Den norske turistforening (DNT), og forvaltningsaktørene har en bedre forståelse av den nye forvaltningsmodellen enn de små reiselivsaktørene. Generelt har både forvaltningsaktørene og DNT-aktørene labre forventninger til modellen, mens flere av de små forventer at det nye forvaltningsregimet skal komme dem mer til gode. Hva angår muligheter og hindringer, ser flere av de små reiselivsaktørene flere muligheter hovedsakelig i form av forvaltningens nærhet. Reiselivsaktørene er derimot veldig enig angående hindringer. Men det er altså en forskjell mellom de store og små reiselivaktørene når det gjelder muligheter og hindringer. Flere påpeker dessuten en forskjellsbehandling mellom DNT og små lokale aktører. Det antydes også av små reiselivsaktører som driver med aktiviteter, at det forekommer en forskjellsbehandling mellom dem og friluftslivsinteresser