Medarbeiderdrevet innovasjon: praktiseringen av medarbeiderdrevet innovasjon på Lilletun sykehjem

Prosjektets hovedmål var å finne ut av hvordan medarbeiderdrevet innovasjon (MDI) ble praktisert på et offentlig sykehjem blant sykepleiere og ledere. Ut i fra dette ble det utarbeidet tre forskningsspørsmål som gikk ut på hva aktørene forstod med MDI, hvordan aktørene samarbeidet og hva som hindret eller fremmet MDI. For å ha et sammenligningsgrunnlag med oppgavens empiriske datafunn ble det opprettet et eget kapittel om tidligere forskning. Det gikk på hvordan offentlige organisasjoner stilte seg til innovasjon og hva som drev og hindret innovasjon i offentlig sektor. Det tok også opp hvilke faktorer som burde være til stede for å lykkes med MDI og hva slags effekter en organisasjon kunne få av å utøve en vellykket MDI. For å lykkes med MDI kom det opp en del kjennetegn, egenskaper og arbeidsmåter under tidligere forskning som burde være til stede. Samarbeid mellom ledere og medarbeidere og et godt arbeidsmiljø var noen av de viktigste faktorene. Dette ble tatt videre i de teoretiske bidragene i oppgaven. Med et relasjonelt, mellommenneskelig perspektiv i bunn diskuterte teorikapittelet forskjellige medvirkningsaspekter, hva som kjennetegnet en god innovasjonskultur og hva som hindret og fremmet MDI. Forskjellige forfattere var blant annet Mintzberg (2009), Grønhaug og Hansen (2001), Gjelsvik (2004), Collins (2002) og Johannessen (2011). Det ble utført kvalitativ metode med en blanding av deduktiv og abduktiv strategi. Dataene ble samlet inn ved hjelp av ti intervjuer hvorav informantene bestod av seks sykepleiere og fire avdelingsledere. Resultatene som kom ut av datainnsamlingen, tydet på at sykehjemmet praktiserte medarbeiderdrevet innovasjon, men i det små. Det var helst på egne avdelinger forbedringer ble utført uten mye bruk av ekstra ressurser. Motivasjonen til å forbedre sykehjemmet var som regel begrunnet ut i fra idealistiske motiver ved at det var pasientenes hverdag som skulle forbedres. Det som hindret til nytenkning, var som regel mangel på ressurser, både når det gjaldt økonomi, bemanning og tid. Samarbeidsforholdet mellom ledere og medarbeidere varierte også ettersom hvilken avdeling man var i, og var helt essensielt skulle man få til nye innovasjoner og forbedringer. Funnene stemte godt overens med tidligere forskning og de teoretiske bidragene i oppgaven