Med livet som læremester : Mystikk, religion og erfaring hos Kristian Schjelderup

Kristian Schjelderup var sterkt influert av den kristne mystikken. Erfaring, og ikke dogmer, utgjør religionens vesen. Schjelderup betrakter mystikken som selve hjerteslaget i religionen og urmotivet i sjelen. I denne masteroppgaven gir jeg et portrett av Schjelderup som kontemplativ tenker og teolog, med spesiell vekt på dynamikken mellom synds- og hellighetsopplevelse. Mennesket er for Schjelderup et dobbeltvesen. Fra avgrunnen strekker det sine armer mot himmelen. Stillhet er veien til Gud og betingelsen for at møtet mellom Gud og menneske skal komme i stand. Men stillheten er også syndens forstørrelsesglass: avmakten foranlediger gudserkjennelsen. Schjelderups syndsbegrep er ontologisk. Synd er for ham en erkjennelseshindring, sløret som hindrer oss i å se verden som et uttrykk for Guds skaperverk. Men Schjelderup vil også si at syndens makt nettopp ikke er total. Det finnes en positiv kjerne, en rest, en gudbilledlighet som sikrer at gudserkjennelse kan komme i stand, og Schjelderups etablerer slik et positivt antropologisk grunnlag for gudserkjennelse