Religion i offentligheten : Belyst gjennom Anders Fogh Rasmussens religionspolitikk og Jürgen Habermas' religionsfilosofi

Denne oppgaven utforsker religion i offentligheten igjennom ulike begreper, filosofer og politikere. Hovedfokuset ligger på religionens rolle i det multikulturelle samfunn og argumentasjon for eller imot religion i offentligheten. Mine hoveddebattanter er tidligere statsminister i Danmark, Anders Fogh Rasmussen, og den tyske filosofen, Jürgen Habermas. Igjennom lesninger av Fogh Rasmussens artikkel ”Hold religionen indendørs” og hans nyttårstaler (2002-2009), har jeg studert Danmarks og Fogh Rasmussens møte med multikulturalismen. Møtet har skapt debatt omkring den danske sammenhengskraften, og hvilken rolle religion skal spille i den. Felles for multikulturalisme og sammenhengskraft, er at begge begrepene relateres til identitetsspørsmål. For å belyse den problematikken, introduserer jeg den sveitsiske filosofen og professor i islamske studier, Tariq Ramadan, og hans tanker omkring utviklingen av en europeisk islam, på lik linje med en afrikansk eller asiatisk islam. Fogh Rasmussen plasserer kristendom i sammenhengskraften, men er ikke en videre tilhenger av religion i offentligheten. Blant annet advarer han mot bruk av religiøs argumentasjon og bruk av religiøse ledere som representanter for ulike miljøer. I diskusjonen av denne posisjonen, brukte jeg den amerikanske filosofen, John Rawls, og hans begrep overlappende konsensus. I studiet av Fogh Rasmussens nyttårstaler, analyserer jeg Danmarks internasjonale rolle i denne perioden og trekker linjer til nasjonale forhold, som innvandrings- og kulturproblematikk. I oppgavens andre del, ser jeg nærmere på Habermas’ religionsfilosofi, blant annet igjennom Holbergforedraget, ”Religion in the public sphere” fra 2005 og Between naturalism and religion. Fra å tidligere ha støttet seg til ulike sekulariseringsteorier, mener Habermas i dag at religion kan spille en viktig rolle i samfunnet. Han argumenterer for dette med at religion kan være en kunnskapskilde på lik linje med sekulær kunnskap, og at religion kan fylle fraværet av solidaritet, som Habermas mener å se i dagens samfunn. Sentrale punkter i Habermas’ religionsfilosofi, er liberalisme, likhetsprinsippet, kommunikasjon, kunnskap, solidaritet og toleranse. Tilslutt kobler jeg sammen den tyske debatten om Leitkultur, med danskenes sammenhengskraft, og viser at Habermas har et ambivalent forhold til offentlig, religiøs identitet. Målet med oppgaven er å undersøke religion i offentligheten fra to ulike ståsted og fagfelt, filosofi og politikk, og vise hvordan disse kan oppta seg av religion, representert ved Jürgen Habermas og Anders Fogh Rasmussen